energi
Tror fugler at solcellepaneler er innsjøer?
Dette spørsmålet står sentralt i en ny strid mellom Mattilsynet og NVE.
Norges vassdrags- og energidirektorat ga 28. mai konsesjon til utbygging av to solkraftverk i Eidskog kommune i Innlandet.
Differ Energy har fått tillatelse til å bygge Magnormoen og Grasmo solkraftverk.
– De to solkraftverkene som vi ga konsesjon til, gjorde vi en grundig vurdering av. Da mente vi at fordelene med å bygge kraftverkene var større enn ulempene, sier seksjonssjef i NVE Ann Myhrer Østenby.
Mattilsynet har klaget på vedtaket til begge solkraftverkene. I utbyggingen av Magnormoen er risikoen for påkjørsel av hjortevilt, grunnlaget for klagen, mens på Grasmo er Mattilsynet bekymret for om fugler vil kollidere med solcellepanelene.
– Det er en kjent hypotese at fugler kan forveksle solcellepaneler med vannflater, særlig når anleggene ligger nær vassdrag, skriver Helge Heimstad, seniorinspektør i avdeling drikkevann sør i Mattilsynet, i en e-post til TU.
Energiteknikk omtalte saken først.
Mangel på informasjon
Utbyggingen av Grasmo solkraftverk er planlagt på Grasmo industriområde og ha et areal på 71 dekar. Rett ved siden av ligger innsjøen Søndre Åklangen.
Norconsult har utført undersøkelser av hvor mange og hvilke fugler som ferdes på stedet. De observerte flere fuglearter, blant disse sårbare gulfinker og grønnfinker og nær truede gjøker. Likevel så Norconsult få fugler samlet sett.
Mattilsynet mener at ender, gjess, svaner og vadefulger er i størst fare for kollisjon.
– I konsekvensutredningen for Grasmo pekes det på at anlegget ligger i en trekkorridor for vannfugl, og at panelene kan fremstå som vann, spesielt i sollys. Dette kan føre til kollisjoner, selv om det er usikkerhet knyttet til omfanget, skriver Heimstad i e-posten.
Østenby fra NVE trekker frem manglende kunnskap om i hvor stor grad fugler forveksler solcellepaneler med vann i Norge.
– Vi har derfor sett på internasjonal forskning, og den vi fant, er det ikke noen klar konklusjon på akkurat dette. Da har vi vurdert det som en konsekvens som ikke er alvorlig nok til å gi avslag på solkraftverket, sier Østenby.
Hun legger til at de er opptatt av føre-var-prinsippet.
– Vi har også ansatte her som er svært erfarne og dyktige på fugl. Og vi mener at dette ikke har en så alvorlig konsekvens at vi vekter det tungt, ut fra den kunnskapen vi har, sier seksjonssjefen i NVE.
Vil overvåke
Mattilsynet ønsker overvåkning av hvor mange fugler som kolliderer med solcellepanelene. De mener at observering i trekkperiodene vår og høst i minst fem år kan gi mer kunnskap om temaet.
– Overvåkning over flere år vil gi et mer pålitelig bilde, blant annet fordi fuglebestander varierer fra år til år, mener Heimstad.
Et forslag som Mattilsynet kommer med er å la en hund hjelpe til for å finne skadde eller døde fugler på solkraftverket.
– Å overvåke en slik aktivitet vil kreve mye tilstedeværelse. Disse prosjektene er marginale i lønnsomhet, og da må vi vurdere om vi skal ilegge ytterligere undersøkelser, sier Østenby.
Solkraftverket Grasmo er beregnet til å gi rundt 7,46 gigawattimer kraftproduksjon årlig.
I vedtaksbegrunnelsen skriver NVE at lønnsomheten til solkraftverket er usikker, den kommer an på «små endringer i investeringskostnader og/eller kraftpriser».
Mattilsynet kommer ikke med et anslag for hvor mye slik overvåkning kan koste.
– Vår anbefaling er en enkel overvåkning der området sjekkes manuelt to til tre ganger i uken i trekkperiodene, og funn rapporteres. Dette bør være gjennomførbart uten store kostnader. Det normale er at utbygger eller tiltakshaver dekker kostnader ved utredning, skriver Heimstad i e-posten.
Dyrevelferd
– Nå har vi sendt over klagene til Energidepartementet, da vi igjen mener at den nye informasjonen ikke endret vedtaket vårt, kommenterer Østenby klagen til Mattilsynet.
Mattilsynet på sin side snakker med utbygger.
– Vi er i dialog med Differ Energy om hvordan våre innspill og klager kan følges opp, sier Heimstad i e-posten.
Han legger til:
– Mattilsynet har ingen innvendinger mot etablering av solkraftverk, så lenge hensyn til dyrevelferd, plantehelse og drikkevann er ivaretatt i planene.