Trøndelag fylke vil høste energi fra egne bygg og kutte forbruket med 75 prosent

Den grunnleggende ideen er å se på bygninger og anlegg som «grønne kraftverk» og ikke bare energiforbrukere, skriver fylkeskommunen i sine planer for energiselskapet.

Målet er at fylkeskommunale bygg skal produsere varme og strøm som skal lagres i termiske lagre og batteripakker, for så å levere varme og strøm tilbake til egne og eksterne bygg, lokale ladestasjoner eller til strømnettet.

Mandag vedtok fylkesutvalget å utrede en forretningsmodell for å etablere et slikt energiselskap.

Vil lagre varme i borehull

Fylkeskommunen beregner potensialet for energiproduksjon fra egen bygningsmasse til omlag 50 GWh/år, noe som tilsvarer strømforbruket til cirka 3.000 husstander.

Her må det presiseres at ikke all energien skal lagres i form av strøm, det er også snakk om å lagre varme i borehull.

– Man kan «lade opp» borehullene med varme til å bruke om vinteren, slik de har gjort i veksthuset på Mære landbruksskole. Man kan også tenke batteriteknologi. Det handler om å sette dette sammen på en god måte, sier Rune Venås, bygge- og eiendomssjef i Trøndelag fylkeskommune.

Mære landbruksskole har fått Innovasjonsprisen for sitt arbeid med grønn energi. De har doblet sin tomatavling, samtidig som de brukte 80 prosent mindre energi. Landbruksskolen har også kuttet CO₂-utslippene sine med 99 prosent.

Stiller 20 prosent av byggene til disposisjon

Andre tiltak som listes opp i innstillingen til politikerne er:

• Solceller på vegger/fasader.
• Lagre overskuddsenergi fra bygg/konstruksjoner/produksjon i dynamisk termiske lagre.
• Hente ut geovarme fra egen tomt i borehull.
• CHP-maskiner som produserer strøm/varme basert på f.eks biogass.
• Energisentral med varmepumpe som produserer varme fra egenprodusert strøm (solcelle/CHP) og avansert kybernetikk som optimaliserer produksjonen.
• Lagre strøm i batteripakker.
• Distribuere varme til egne bygg og eksternt til lokale nærvarmenett.
• Distribuere strøm til strømnettet og lokale ladestasjoner for biler, sykler og maskiner.

Fylkeskommunen skriver at de vil stille 20 prosent av bygningsmassen sin til disposisjon for høsting, lagring og produksjon de neste fire årene.

Skole og svømmehall på sol og biogass

TU har tidligere skrevet om Heimdal videregående skole, som har både solceller og en CHP-maskin som lager varme og strøm fra biogass. Biogassen kommer fra anlegget på Skogn og CHP-maskinen varmer også opp Huseby-badet, som ligger vegg i vegg med skolen.

Venås sier at fylkeskommunen foreløpig ikke har mange bygg som lager strøm, men at de skal bygge og renovere mye bygg – særlig skoler – i årene som kommer.

– Vi skal fornye 100.000 av de 500.000 kvadratmetrene vi eier. Det er en unik mulighet til å bruke nye bygg til energiproduksjon, sier Venås.

Vil spre konseptet ut i landet

Trøndernes drøm er å bygge opp en samarbeidsmodell som også resten av Norge kan ta i bruk.

– Vi stiller byggene og tomtene våre til disposisjon, og så har vi grunn til å tro at det finnes energiaktører som kan være naturlige partnere. Vi har vist til et par eksempler som ble brukt på Heimdal og Mære, men vi er åpne for mange teknologier, sier Venås.

Fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) sier at selv om de får både teknologileverandører og industrielle aktører med på laget, vil de også være avhengige av støtte fra Enova og andre deler av virkemiddelapparatet.

– Det er utrolig at vi kan omdanne skoler og andre bygninger og anlegg til grønne kraftverk, ikke forbrukere av energi. Vi har allerede en unik kompetanse på feltet, derfor er det viktig å bruke denne kunnskapen til å ta et langt skritt mot en grønnere framtid, sier Sandvik.