energi

To danske prosjekter for CO₂-lagring i Nordsjøen får støtte

Greensand og Bifrost har en potensiell lagerkapasitet på 24 millioner tonn CO₂ i året.

Greensand-prosjektet er ett av i alt to prosjekter for CO2-lagring som nå har fått støtte fra danske myndigheter.
Greensand-prosjektet er ett av i alt to prosjekter for CO2-lagring som nå har fått støtte fra danske myndigheter.

Det danske Klima-, Energi- og Forsyningsministeriet har tildelt til sammen 270 millioner danske kroner i støtte til to prosjekter for CO₂-lagring på dansk sokkel, Greensand og Bifrost. Det tilsvarer omkring 367 millioner norske kroner.

Begge prosjektene vil lagre CO₂ i gamle oljefelt på dansk sokkel, på Harald- og Nini-feltene, og starter arbeidet med å utvikle lagrene til neste år.

Til sammen har de to prosjektene en potensiell kapasitet til å lagre 24 millioner tonn CO₂ i året.

– Det er behov for nytenkning og innovasjon, hvis vi som verden skal lykkes med å bekjempe klimaendringene. Det er prosjekter som disse som markerer vendepunktet fra svart til grønn. Vi har stanset fremtidige tildelingsrunder og har satt en sluttdato for oljeeventyret. Nå skal vi snart kunne pumpe CO₂ tilbake i undergrunnen, sier den danske klimaministeren, Dan Jørgensen, i en melding.

Gjenbruker plattform og brønner

Project Greensand, med oljeselskapet Ineos i spissen, er tildelt 197 millioner danske kroner (268 millioner norske kroner). Totalt regner de med at hele prosjektet, med tre brønner og tre skip til å frakte CO₂-en offshore, vil koste 500 millioner dollar, eller 4,2 milliarder norske kroner.

Prosjektet skal etter planen starte opp i 2025, med en lagringskapasitet på 1,5 millioner tonn CO₂. På sikt skal prosjektet kunne lagre opptil 8 millioner tonn CO₂ i året.

Ved å ta i bruk oljefelt som er tømt for utvinnbar petroleum, kan de gjenbruke plattformer og deler av brønner, noe som skal gjøre prosjektet både billigere og raskere å gjennomføre.

Reservoaret som først vil bli tatt i bruk i Greensand-prosjektet heter Nini West, og er det minste av Ineos reservoarer i området, som er tiltenkt å bli CO₂-lager på sikt. Det ble valgt fordi det også var reservoaret som ble tømt for olje og gass først.

Reservoaret er del av Siri-området på dansk sokkel, og Ineos har fire plattformer her, med to reservoarer knyttet til hver i snitt. De har planer om at alle åtte reservoarer skal tas i bruk som lager.

Prosjektet ser på både transport og lagring av CO₂, og har i tillegg en rekke samarbeidspartnere som vil fange CO₂.

Tre millioner tonn CO₂ fra start

Bifrost-prosjektet, er ledet av Total Energies og DUC-samarbeidet (Danish Underground Consortium), hvor også norske Noreco er med. DUC-selskapene står for størsteparten av olje- og gassproduksjonen på dansk sokkel. I tillegg er Danmarks Tekniske Universitet (DTU) og Ørsted med som partnere i Bifrost.

Prosjektet er tildelt 75 millioner danske kroner (102 millioner norske kroner).

Bifrost-prosjektet håper å kunne starte opp i 2027, med en lagringskapasitet på tre millioner tonn CO₂ i året. På sikt skal de kunne lagre opptil 16 millioner tonn CO₂ i året.

Også dette prosjektet vil ta i bruk et gammelt oljereservoar til å lagre CO₂, nærmere bestemt Harald-feltet, i tillegg til eksisterende infrastruktur.

I motsetning til Greensand, vil Bifrost kun ta for seg selve lagringen av CO₂.

To metoder

Pengene som nå er tildelt kommer fra den offentlige tilskuddsordningen, Det Energiteknologiske Udviklings- og Demonstrationsprogram (EUDP). Ordningen støtter ny teknologi på energiområdet, som kan bidra til å innfri Danmarks målsettinger innen energi og klima.

I utgangspunktet hadde EUDP 200 millioner danske kroner å dele ut gjennom en avtale øremerket utvikling og demonstrasjon av CO₂-lagre i Nordsjøen. I tillegg valgte de å sette av 75 millioner kroner av de mer generelle midlene fra ordningen.

– Vi har valgt to prosjekter med høy kvalitet, som løser oppgaven med å lagre CO₂ i Nordsjøens undergrunn på to forskjellige måter. Det er viktig å ikke legge alle eggene i én kurv på dette stadiet for CO₂-lagring, sier Anne Grete Holmsgaard, formann i EUDP.

Powered by Labrador CMS