To år med overvåking: Ingen sjøfugl kolliderte med denne havvindparken

I løpet av to år med overvåking har ikke en eneste fugl kollidert med Vattenfalls havvindpark utenfor Aberdeen.

– Dette er banebrytende funn som vil ha vesentlig betydning for vår forståelse av hvordan sjøfugl oppfører seg rundt offshore vindkraftverk, sier Vattenfalls miljøspesialist Robin Cox i en pressemelding.

– Det er veldig spennende med ny teknologi som forteller oss om fugleforekomster og adferd opp mot vindkraft, sier Martin Eggen i Birdlife Norge.

Ingen kollisjoner

Havvind har blitt flagget som en mulig trussel mot sjøfugl. Så seint som i juni skrev flere forskere fra Norsk institutt for naturforvaltning at havvind kunne representere en mulig trussel mot de norske sjøfuglbestandene.

Derfor er funnene Vattenfall har gjort utenfor Skottland interessante: I løpet av to år med overvåling har ingen sjøfugl kollidert med deres 11 turbiner.

At vindkraft kan drepe fugler, er kjent fra blant annet Smøla. Her har vindparken i løpet av 13 år tatt livet av over 100 havørn.

Men hvordan stiller det seg om vindparken i stedet bygges til havs? Det ville Vattenfall finne ut av. Overvåkingen av havvindparken har vært del av et større forskningsprosjekt, med bruk av både radar og kunstig intelligens. Målet har vært å kartlegge nøyaktig hvordan sjøfugl har navigert rundt vindparken.

Og funnene de har gjort er oppsiktsvekkende: Ikke en eneste sjøfugl har kollidert med parken i løpet av de to årene med overvåking.

– Vi trenger å redusere utslipp og bygge fornybar energi på måter som beskytter og tar vare på dyrelivet, sier Cox i Vattenfall.

– Det faktum at ingen fugler har kollidert med turbinene, at ingen en gang har vært i nærheten av å bli truffet av dem i løpet av to år med overvåking, betyr at vi med større sikkerhet kan tillate utbygging av havvind samtidig som vi kan ivareta Storbritannias internasjonalt viktige sjøfugl bestand, sier han.

Dette viser studien

Vattenfall har brukt 3 millioner euro, vel 30 millioner kroner, på prosjektet og gjort over 10.000 videooptak av fugler som passerer vindparken. Ifølge Vattenfall har de gjort flere viktige funn:

• Alle fuglene unngikk å komme i nærheten av turbinbladene ved å tilpasse flyvebanen sin mellom de ulike turbinene.
• Evnene til å unngå turbinene og endre flyvemønsteret var likt for alle fuglearter registrert.
• Av de fuglene som kom nærmere en 10 meter fra rotorbladenes sveipesone, endret 96 prosent flygebanen for å unngå kollisjon ofte ved å fly parallelt med rotoren.

Radaren sporet fugler som fløy mot Vattenfalls havvindpark i Aberdeen, noe som igjen aktiverte kameraer og genererte tredimensjonale flyspor og videoopptak. Dette ble brukt til å identifisere fugleartene mens de beveget seg gjennom vindparken, samt overvåke om de endret flyveien rundt turbinene.

Studien ga uvurderlige data om flyvemønstrene til krykkjer, gråmåker, svartbak og havsuler rundt vindparken.

Fuglenes evne til å tilpasse seg varierte noe fra art til art: Krykkje viste unngåelsesatferd 150 meter fra rotoren, mens fiskemåkene gjerne reagerte først når de var 100 meter fra rotoren. Generelt viste havsule og små og store måker en sterk tendens til å unngå å fly inn i rotorens sveipeområde.

– Trengs mer forskning

Vattenfall mener deres data bør ha betydning for konsesjonsprosessene for havvind, da de gir svært presise data for hvordan fuglene tilpasser seg havvindmøllene.

Martin Eggen i Birdlife Norge mener det nå er viktig å få gjennomført flere undersøeksler også i Norge.

– Vi vet at mange utbyggere er opptatt av konsekvensene for fugler ved havvind, og det er viktig at myndighetene spiller på lag med riktige krav og riktige forvaltningsbeslutninger relatert til datakvalitet samlet inn, sier han til TU. Han sier vindkraftens påvirkning å fugler er sammensatt og varierer mye fra art til art og fra sted til sted.

– Man må fortsette slike undesøkelser også andre steder og på andre arter, slik at man fullt ut forstår konsekvensene av havvind på fugler ulike steder, ulik topografi, i ulike værforhold og kartleggeforskjeller mellom fugler som driver næringssøk, raster eller trekker gjennom et område, sier han.

– At fugler kolliderer med vindkraft, og at noen arter er spesielt utsatt, er jo ellers godt kjent, sier han og viser til eksempelet fra Smøla.

Norsk selskap bruker kunstig intelligens

Også det norske selskapet Spoor bruker kunstig intelligens for å kartlegge hvordan vindturbiner påvirker fuglebestandene.

– Vi bruker kunstig intelligens for å samle inn fugledata over veldig lange perioder, slik at man kan ta bedre beslutninger om hvor og hvordan man kan bygge, uttalte Ask Helseth, grunnlegger og administrerende direktør i Spoor, til TU i fjor.

– Det skal bygges enormt mye vindkraft for å løse klimakrisen. Det er viktig. Men samtidig har vi en naturkrise som legger mange fuglearter under press, både gjennom endrede klimaforhold og med nedbygging av leveområder. Begge krisene må løse, uttalte Helseth.

Spoor tester teknologien på det norske testsenteret for offshore vind på Karmøy.