Thorium i Fensfeltet: 70 ganger mer energi enn i all norsk olje- og gassproduksjon?

Direktør Alf Reistad i selskapet Rare Earth Norway(REN) offentliggjorde 10. februar en intensjonsavtale med selskapene Copenhagen Atomics i København og Thor Medical i Oslo.

Begge selskapene vil gjerne bli industrielle partnere om REN lykkes med utvinning og prosessering av

thorium

fra sin forekomst av sjeldne jordarter i Fensfeltet i Nome kommune.

Her markedsføres thorium-forekomsten slik:

«Den dokumenterte forekomsten av thorium i RENs ressursestimat fra 2024 viser at det teoretiske energipotensialet i RENs del av Fensfeltet er mer enn 30 ganger større enn energien i all olje og gass som er pumpet opp fra norsk sokkel fra 1971 til 2024.»

Nå har det kanadiske selskapet WSP kommet med et nytt ressursestimat over thorium-forekomsten i Fensfeltet. Det er basert på 10.000 nye meter med boringer som ble gjort i fjor. Nå viser det nye estimatet at det kan være så mye som 293.000 tonn thorium i feltet. I så fall blir energimengden 70 ganger høyere enn all norsk olje- og gassproduksjon siden 1971.

Umiddelbart høres dette helt usannsynlig ut, ifølge kilder som har henvendt seg til TU.

Derfor ba vi sjefsgeolog Trond Watne i REN vise fram hvilke beregninger som ligger til grunn for sammenligningen.

TU har også bedt to professorer ved NTNU å gjøre sine beregninger basert på det ressursestimatet som REN offentiggjorde i 2024.

– Hensikten med beregningen er å synliggjøre at Fensfeltet kan ha et betydelig potensial for fremtidig energiforsyning – og at dette derfor er en ressurs som bør tas vare på i stedet for å tilbakefylles i gruva slik at det er utilgjengelig for fremtiden, sier Watne.

Watne understreker at estimatet kun gjelder den delen av feltet som tilfredsstiller kravene til RPEEE(Reasonable Prospects for Eventual Economic Extraction) for sjeldne jordartselementer.

– Vi har ikke tillagt thorium noen verdi i mineralressursestimatet, og dette er ikke et forsøk på å hausse opp thorium, skriver Watne.

Thorium opptrer sammen med de sjeldne jordartselementene, og ender i stor grad opp i mineralkonsentratet etter første prosesstrinn for separasjon av mineralene.

Thoriumet må fjernes fra de sjeldne jordartene i den påfølgende hydrometallurgiske prosessen for at det skal være mulig å produsere et thoriumkonsentrat.

Watne understreker at det ikke er tatt hensyn til hvor mye som faktisk kan utvinnes gjennom gruvedrift og prosessering, virkningsgrad i reaktorer eller lignende.

– Det er kun en beregning for å vise det teoretiske energiinnholdet i thoriumet, basert på ressursestimatet.

Her kan du se regnestykket til sjefsgeolog Trond Watne i REN:

Ikke virkningsgrad

Direktør i REN, Alf Reistad, sier til TU at ressursestimatet bygger på tilsammen 30.000 meter med boreprøver og at de områdene som ikke er drivverdige, heller ikke er regnet med.

Det er det kanadiske selskapet WSP som har stått for beregning av ressursene basert på laboratorieprøver.

Institutt for energiteknikk(IFE) har bistått REN med kvalitetssikring av mineralressursene i Fensfeltet.

– Vi har gått gjennom dette med noen av våre forskere. Og når de begynner å snakke om virkningsgrad, må jeg stoppe dem og si at det ikke er hensikten med regnestykket. Det er laget for å si noe om energien som ligger i Fensfeltet. Men selv om det er teoretisk, er det en interessant øvelse for å anskueliggjøre hva som ligger av energi i thorium, sier forskningsdirektør ved IFE, Christian Dye, til TU.

Flere kilder

For å kontrollere dette teoretiske regnestykket tok vi kontakt med professor Alex Hansen ved NTNU. Han er fysiker og leder Senter for fremragende forskning i prosjektet PoreLab (Porous Media Laboratory). Hans første regnestykke viste en feil med faktor 1000.

– Nå har jeg gjort beregningen på nytt og sammenlignet med den som REN har gjort. Jeg ser at jeg var svært forsiktig med å estimere energi-tettheten til thorium. Jeg har nå oppsøkt flere kilder og sikret at de er internt konsistente. De er konsistent høyere enn tallene jeg brukte opprinnelig. Jeg finner med den oppdaterte energitettheten at RENs estimat er ok. Mitt estimat er 10 ganger norsk oljeproduksjon, men i denne sammenheng er det signifikant.

Du kan se professor Alex Hansens utregning her, men han gjorde sitt regnestykke basert på det første ressursestimatet på 115.000 tonn thorium.

Også professor Jonas Kristiansen Nøland ved Institutt for elektrisk energi har gjort en beregning på forespørsel fra TU. Han kom fram til at det var grunnlag for RENs sammenligning med norsk olje- og gassproduksjon når det gjelder energimengde.

Se regnestykket hans her - også basert på det første ressursestimatet på 115.000 tonn thorium:

Øystein Sjølie som skapte mye debatt da han i 2024 lanserte «Oljeboka: Slik gjør norsk olje og gass verden til et bedre sted». Han ler godt når TU ber om en kommentar til at thorium kan ha en energiverdi som er 30 ganger større enn all produksjon av olje og gass.

– Det kan godt hende, men thorium er ikke så verdifull som olje og gass. Verdien av norsk produksjon fra sokkelen er så mye høyere enn de ressursene som kreves for å få opp oljen og gassen. Jeg har lest at det produseres kjernekraft fra thorium i India, men den økonomiske verdien av thorium er foreløpig ikke sammenlignbar med olje og gass.

– Men det kan jo skje i fremtiden?

– Joda, jeg heier på at det blir mulig og at det kan bli lønnsomt en gang i fremtiden. Men foreløpig er denne sammenligningen helt misvisende av økonomiske grunner. Norge blir sikkert truffet av like mye energi fra sol og vind hvert eneste år også, men det er ikke lønnsomt å utnytte så mye av det. Det fine med olje og gass er at det er så lett og billig å hente opp og ta i bruk.