For første gang har Statnett tatt i bruk en løftedrone til operativt arbeid, hvor den forsyner arbeidere i mast med utstyr og materialer.
Nå skal de kartlegge hva slags arbeid dronene kan gjøre og hvor mye og hva slags oppgaver den fungerer bedre til enn alternativene; helikopter eller manuelle løft.
– Dette prosjektet blir en syretest for oss, siden det er nær trafikkert vei, nær bebygd område, nær tettere befolkning. Så nå får vi virkelig pusha alle grensene, sier Thomas Negård, fagansvarlig for droner i Statnett.
energi
Tester løftedroner: – En no-brainer for effektivitet
Statnett tar i bruk løftedroner i operativt arbeid for første gang – som alternativ til helikopter og manuelle løft.
Siggerud: En drone, som må kunne beskrives som ganske stor, henger i lufta over en av strømmastene langs en trafikkert E6 i Akershus. Festet i en vaier fra dronen henger materialer, som de to teknikerne i masta skal bruke i arbeidet med å bytte toppline.
De hekter den sylinderformede komponenten av kroken, og dronen flyr tilbake til landingsplassen. En liten bris kjennes når dronen nærmer seg, før den lander på det oppmerkede området et par meter ifra.
Batteriet byttes ut med et fullt oppladet et, og så er dronen klar for neste løft.
Løftedronene testes for i bruk i operativt arbeid for første gang i dette prosjektet. Det skal kartlegge hva slags oppgaver dronene egner seg til – og hvor de kan være et bedre alternativ enn dagens løsninger.
Statnett jobber på 45 master langs E6 mellom Klemetsrud i Oslo og Oppegård i Akershus.
Her skal de skifte toppline, som blant annet er viktig for å verne kraftledningen mot lyn, forklarer anleggsleder Jon Stokkan.
Vanligvis får de som er oppe i masten utstyr og materialer levert ved at det heises opp i masten, eller ved hjelp av helikopter.
Det kan være verktøy, sikkerhetsutstyr, komponentene de skal feste i masta – eller ei drikkeflaske på en varm sommerdag.
– Det er mer komfortabelt å ha en drone i lufta. Dronen holder plassen sin med et avvik på 15 cm. Det er noe annet enn et stort helikopter, sier Negård.
En løftedrone kan gjøre dette arbeidet på en sikrere og mer effektiv måte. I tillegg er det både billigere og gir lavere utslipp.
– Målet er å se om dette er et reelt alternativ til helikopter. Vi bruker ikke drone bare fordi det er kult, vi skal jo hente en verdi av å bruke det.
– Droner er en no-brainer for effektivitet, slik bruken er her, sier Negård. Det vil si hyppige flygninger, med flere, mindre løft.
I dette prosjektet befinner de seg i sentrale strøk, med god tilgjengelighet. Men i mer grisgrendte områder, eller i områder med mye skog, vil en drone kunne være til enda større hjelp.
Selve dronen er litt over fire meter i diameter. Den kan løfte maksimalt 40 kilo, men i dette prosjektet har de satt grensen på 20 kilo.
Den kan fly i omkring 20 minutter i strekk, da har den en sikkerhetsmargin på batteritiden. De flyr den i en hastighet på 10 meter i sekundet, men lavere hastighet når den nærmer seg masta.
Den har også med seg en mindre hjelpedrone, som kan bedømme avstand og plukke opp signaler fra de som er i masta.
Etter hvert vil Statnett teste droner som kan løfte tyngre. De har en drone som kan løfte 100 kilo og planer for en som kan løfte 200 kilo.
Statnett har i dag 60-70 operative dronepiloter. Fra før bruker de droner til oppgaver som inspeksjon, observasjon og dokumentasjon. For å fly løftedronen må de ha egen opplæring.
