Terje Pilskog: Europa vil få billig kraft fra Nord-Afrika

Fornybar energi er i ferd med å utkonkurrere fossil energi. Sol og vind er allerede verdens rimeligste kraftkilder, sier Terje Pilskog, administrerende direktør i Scatec.

– Og solenergi i Nord-Afrika er den billigste formen for kraft som er å oppdrive, utdyper han.

Pilskog er ikke i tvil om at det vil komme sjøkabler mellom Afrika og Europa for overføring av kraft.

– Europa er opptatt av å øke energisikkerheten. Det beste er selvfølgelig lokale løsninger, men vi kommer til å trenge mer kraft enn vi klarer å produsere innenfor Europas grenser, begrunner han.

Mer enn el-kraft

Pilskog viser til den globale usikkerheten som råder om dagen. Etter Russlands invasjon av Ukraina ønsker EU å fase ut russisk gass, som fortsatt forsyner deler av Kontinentet med energi. I tillegg vil blant annet elektrifisering, datalagring og kunstig intelligens medføre økt energibehov.

Pilskog tror ikke kraften fra Nord-Afrika nødvendigvis vil komme i form av elektrisk strøm.

– Energien kan også overføres med for eksempel grønt hydrogen eller ammoniakk, foreslår han.

Slike planer foreligger allerede i EU. Ambisjonen er å frakte 10 millioner tonn hydrogen i rør fra Egypt, Qatar og Saudi-Arabia innen 2030. Det er strøm fra solparker som skal produsere hydrogenet, og i dette segmentet er Scatec store.

Selskapet, som tidligere het Scatec Solar, har spesialisert seg på solparker i lavkostland.

– Land hvor andelen fossil energi er høy, og hvor det er sterk politisk vilje til å øke andelen fornybar, presiserer Pilskog.

1,5 milliarder i inntekter

Når TU prater med ham, har han akkurat lagt fram kvartalstall for Scatec. Han snakker entusiastisk om prosjekter i både Egypt, Filippinene og, ikke minst, i Brasil, hvor Scatec har sikret seg en tiårig kraftkjøpsavtale med Statkraft for et nytt solkraftverk.

Han nevner også kraftavtaler med hybride energiløsninger, og trekker fram Kenhardt-anlegget i Sør-Afrika, som han omtaler som et av verdens største hybridprosjekter.

De siste kvartalstallene til Scatec nyter også godt av salg av eiendeler, som frigjør kapital til nye investeringer.

Summa summarum hadde Scatec inntekter på rundt 1,5 milliarder kroner og driftsresultat (EBITDA) på 951 millioner i andre kvartal 2024.

Tror på fortsatt lave priser

– Hvor mye har prisnedgangen på solceller hatt å si for inntjeningen?

– Det er klart det har bidratt til å redusere kostnadene våre. Batterier er også blitt 30 til 40 prosent billigere. Til sammen gjør det at fornybar er blitt mer konkurransedyktig, og det gir nye vekstmuligheter for oss, forklarer Pilskog, som overtok ledelsen i Scatec etter Raymond Carlsen i 2022.

– Prisfallet på solpaneler skyldes i stor grad kinesisk overproduksjon. Hvor lenge tror du de lave prisene vil vare?

– Det er vanskelig å spå om fremtiden, som det heter, men de lave prisene skyldes overkapasitet i hele verdikjeden. Selv om prisene sikkert vil variere, tror jeg ikke vi vil se en vesentlig prisoppgang, sier Pilskog.

Strøm fra Sahara

Han er ikke den eneste som har tro på kraftutveksling over Middelhavet. På åttitallet startet den tyske partikkelfysikeren Gerhard Knies prosjektet Desertec, der solenergi fra Sahara skulle sendes til Europa.

Det var etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 at han regnet seg fram til at på bare seks timer mottar verdens ørkener mer energi fra sola enn det er behov for på et helt år. Denne erkjennelsen skal ha vært grunnlaget for etableringen av Desertec.

Prosjektet skulle løse flere problemer. Blant annet skulle energiproduksjonen kombineres med produksjon av ferskvann, slik at grønne oaser kunne vokse opp i ørkenen – ikke ulikt tankegangen til norske Sahara Forest Project.

Det var heller ikke bare solcellepaneler som skulle bidra til energiforsyningen. Tusener av speil skulle samle solstråler og varme opp vann, hvorpå dampen skulle drive et hundretall turbiner i generatorstasjoner.

Gjennomføringen av planene har imidlertid møtt motbør, og investorer har trukket seg ut. Blant annet på grunn av politisk uro og protester i Nord-Afrika, der folk har fryktet ensidig europeisk gevinst av prosjektet.