Tennet: Vi gjør alt i vår makt for å utvide kraftnettet så raskt som mulig

Kraftkabelen mellom Norge og Tyskland er snart ferdig. Men som TU har skrevet om den siste uken, har Tyskland satt ned foten for hvor mye strøm som skal gå på kabelen. Neste år vil minsteflyten være bare 11,7 prosent.

Dette skyldes blant annet at byggingen av kraftlinjer mellom nord og sør i Tyskland er forsinket. Siden størsteparten av kraftforbruket skjer i sør, mens det er bygget ut svært mye vindkraft i nord, opplever Tyskland til tider å ha høyere strømpriser enn i Norden, selv om nettet nord i landet er bortimot fullt.

– Framdriften i den nødvendige nettutbyggingen i Tyskland har stor betydning for kapasiteten. Tennet gjør allerede alt i vår makt for å utvide og styrke kraftnettet på land så raskt som mulig. Først da vil vi kunne utnytte hele potensialet i alle mellomlandsforbindelsene mellom Skandinavia og Tyskland, skriver talsperson for nettselskapet Tennet, Mathias Fisher til TU.

Betale for å stanse kraftproduksjon?

Begrensningene i nettet gjør at Tennet også betaler danske kraftprodusenter for å stanse sine vindmøller når det blåser mye i Nord-Tyskland.

I går sa konserndirektør i Statnett, Gunnar G. Løvås, til TU at det ikke er lagt opp til at Tennet kan gjøre motkjøp for å stanse flyten på Nordlink. Men Tennet er ikke like tydelige:

– I hvilken grad motkjøp kreves for å oppnå minstekapasiteten avhenger av utviklingen og nettsituasjonen i den bestemte timen. Derfor er det ikke mulig å gi et tydelig svar på dette spørsmålet, skriver Fisher.

Han legger til at motkjøp ikke har noen påvirkning på kapasiteten som gjøres tilgjengelig i markedet. Men slik er det også i krafthandelen med Danmark: det er ikke nødvendigvis samsvar mellom hvor mye kraft som handles i markedet, og hvor mye som faktisk sendes på kabelen.

Statnett er skuffet

Statnett eier 50 prosent av Nordlink-kabelen. Den andre halvdelen eies likt av Tennet og den tyske banken KfW. Fisher vektlegger at begge parter har interesse av at mellomlandskabelen brukes på en samfunnsøkonomisk god måte.

– Siden beslutningen om å investere i Nordlink ble tatt i 2015, har juridiske og politiske omstendigheter endret seg til en viss grad. Men det endrer ikke ideen bak Nordlink, nemlig å fremskynde omstillingen av Europas energisystemer og knytte dem tettere sammen, skriver Fisher.

Den største endringen i tysk politikk på dette området, er German Action Plan. Der settes en minimumskapasitet på alle kabelene inn til Tyskland. Opprinnelig ønsket Tyskland en minimunsflyt på null på kabelen til Norge.

Selv om dette nå er justert litt opp, sier Statnett til TU at grensen føles urettferdig og at de er grunnleggende skuffet over resultatet.

Bygget for å vare i 40 år

Både Statnett og Tennet presiserer at flyten i mange perioder vil bli høyere enn minstekravet. Tennet legger også vekt på opptrappingsplanen er bindende for dem, i tråd med europeiske regler.

– Det er verdt å merke seg at prosentene som er oppgitt her ikke refererer til kapasiteten på Nordlink, men skal installeres på de kritiske nettelementene som er relevante for kraftflyten. Derfor kan man ikke trekke noen konklusjon for minstekapasiteten på Nordlink ut fra disse tallene, skriver Fisher i Tennet.

– Det må heller ikke glemmes at denne kabelen er beregnet og bygget for å vare i omtrent 40 år, og økonomien i prosjektet er basert på hele dens levetid.