Teknisk museum melder seg på energi- og klimadebatten med ny storutstilling

– Vi skal ta publikum med på en reise gjennom 200 års norsk energihistorie, sier førstekonservator Ketil Gjølme Andersen.

Han er kurator og faglig ansvarlig for den nye utstillingen, og han har invitert TU til en sniktitt under forberedelsene til det som er mer enn å skifte ut den gamle energiutstillingen fra 1986. Teknisk museum ønsker å delta i debatten om energi og klima i større grad enn museet til nå har gjort.

Andersen forteller at utstillingen skal vise hvordan energi preger samfunnsutviklingen. Tross vannkraftens sentrale stilling har Norge en fossil energihistorie som startet lenge før det ble funnet olje i Nordsjøen. Et kuratorisk grep er å sette det fossile og det fornybare opp mot hverandre og vise hvordan ulike energikilder og teknologier har eksistert side om side opp gjennom historien.

Ulikhetsmaskinen

Ved inngangen til energiutstillingen står et åtte meter høyt vannhjul og den originale dampmaskinen fra 1820-tallet overfor hverandre.

Dampmaskinen la grunnlaget for en fossil revolusjon. Sammen med kull og stål bidro den til industrialiseringen og en voldsom økonomisk vekst. Før oppfinnelsen av dampmaskinen var energibruk og teknologisk nivå i Europa og Kina ganske likt. Den nye fossile verdensordenen som vokste fram fra midten av 1800-tallet, var dominert av Europa. Det ble en verdensorden preget av stor ulikhet, ikke minst mellom nord og sør.

– Dampmaskinen var en velstandsmaskin, men også en ulikhetsmaskin, sier Andersen.

De besøkende vil også få satt på prøve klokkertroen på vår rolle som ren vannkraftnasjon. I dag er mer enn halvparten av vår samlede energibruk fossil, ikke fornybar.

– Uten å ta forhistorien inn over oss, vil vi ikke klare å løse dagens utfordringer. Mange av landene som i dag betaler den høyeste prisen for klimaendringene, er fattige land som i liten grad har dratt nytte av den fossile velstandsøkningen, påpeker Andersen.

Kull har vært viktig for Norge

– Vi tror alt handler om vannkraft, men kull har spilt en viktig rolle selv for Norge, å sikre forsyningen av kull var en av begrunnelsene for å sikre suverenitet på Svalbard, sier Andersen.

Utstillingen peker også på utfordringene knyttet til avkarboniseringen av samfunnet, for eksempel når det gjelder produksjon av kunstgjødsel. Uten kunstgjødsel ville verdens matvareproduksjon ha falt dramatisk. Problemet er at det krever naturgass og store mengder energi å lage kunstgjødsel, og produksjonen bidrar til 1,5 posent av verdens CO₂-utslipp, ifølge forskning.no. I tillegg kommer store klimagassutslipp knyttet til bruken av kunstgjødsel i landbruket.

Mange av produktene det moderne samfunnet er avhengig av, ikke bare kunstgjødsel, men stål, sement og plast, er basert på fossile innsatsfaktorer. Å finne fram til substitutter og nye produksjonsprosesser er derfor viktig, sier Andersen. I utstillingen får de besøkende blant annet lære om hvordan det er mulig å lage grønn ammoniakk og grønt stål.

Ikke nøytral – men faktabasert

Fracking, en svært omstridt prosess for å hente olje og gass fra skifer, får sin plass i utstillingen. Andersen peker på at i europeiske land er fracking forbudt, mens det i USA bidrar til å gjøre landet selvforsynt med olje og nærmest har vært en gamechanger.

– Vi vil vise hvordan norske aktører, blant dem Equinor, opererer internasjonalt, og vi ønsker å bidra til at publikum diskuterer denne tematikken, sier Frode Meinich, direktør for Teknisk museum.

– Vi skal ikke nødvendigvis være nøytrale, men vi skal være faktabaserte og kunnskapsgivende. Vårt mål er å bidra mer i samfunnsdebatten, sier Meinich.

Et av elementene er å bruke CO₂-fangst og lagring under havbunnen, og se det i sammenheng med myr og myrenes evne til å binde og lagre CO₂.

Orakelet

Målgruppen er bred. Familier med barn, skoleklasser og lærere, samt voksne uten barn. Skoleklasser får tilbud om guiding fra en av museets egne pedagoger. Meinich ser også for seg debattmøter om aktuelle temaer innen energidebatten og teknologiens betydning.

Andersen håper at diskusjonen starter allerede i utstillingen. Orakelet skal bidra til det, en mystisk innhegning i siste del av utstillingen.

– Vi syntes det var viktig at det også fantes et framtidsperspektiv i utstillingen, sier han.

Når vi i dag snakker om hvordan energi- og klimakrisen skal løses, skjer det gjerne ved at vi henter fram ulike framtidsscenarier. Dette skal Orakelet bidra til.

De besøkende kan aktivere ulike verdifelt som kommer til syne på et bord, og kan for eksempel spørre Orakelet om hvordan verden ser ut om 100 år dersom vi fortsetter å satse på økonomisk vekst, eller grønn vekst, eller rettferdighet.

Bildene som da kommer til syne på åtte store skjermer rundt deg, er ikke umiddelbart forståelige. Akkurat som i antikkens Hellas må også orakelsvarene på Teknisk museum tolkes – gjerne i dialog med andre besøkende.

– Ideen bak Orakelet er å vise at valgene vi gjør i dag, får konsekvenser i fremtiden, sier Andersen.

Inviterer energiministeren

Meinich sier at som museum er det å legge til rette for gode og aktuelle samtaler en del av oppgaven deres. Nå ønsker han å bidra til å flytte debattene ut fra Dagsnytt 18 på NRK og inn i publikumsområder. Et av tilbudene til museet er det de har gitt navnet Sent, en møteplass for de over 18 år, på kveldstid, med skjenkebevilling.

– Vi kan ikke omvende hverken Motvind eller oljeentusiastene. Men vi vil invitere til debatter. Min drøm er å få energiminister Terje Aasland, Stopp Oljeletinga og Fosen-aksjonistene til å møtes i en debatt. For å flytte verden litt. Målet er fire til fem slike debatter i året, gjerne knyttet til energi.

Og den nye utstillingen skal bidra til debatt, vindkraftanlegget på Fosen er blant annet med og setter søkelyset på motsetningen mellom samfunnets behov for kraft, og urfolks rettigheter.