Sveriges nye kjernekraft-general: Gode grunner for at Norge skal hjelpe til å bygge kjernekraft i Sverige

Norge bør bidra til rask utbygging av kjernekraftverk - i Sverige. Det mener tidligere energiminister Ola Borten Moe (Sp).

Han viser til at et vannkraftverk i Trøndelag i sin tid ble finansiert ved hjelp av lån i Sverige, mot at deler av kraften ble eksportert til Sverige. Nå ser han for seg en lignende modell.

– Norge rammet av Sverige stengte reaktorer

Sverige har i dag tre kjernekraftverk, og den svenske regjeringen har ambisjoner om å bygge ut mer. De har nylig ansatt en nasjonal koordinator for å lede dette arbeidet; Carl Berglöf.

Berglöf sier til TU at det finnes sterke incitamenter for Norge og resten av Norden til å hjelpe til med å få på plass kjernekraft i Sverige.

– Det er helt klart. Vi har nordisk system. Ny kjernekraft påvirker ikke bare mengden strøm, men også hvordan strømmen flyter i Norden, sier Berglöf.

For noen år siden stengte Sverige ned to reaktorer ved Ringhals-kraftverket. Etterpå har det blitt vanskeligere å overføre strøm til Norge og Danmark, sier Berglöf.

– Svensk kjernekraft har en viktig nordisk funksjon, så Norge har blitt rammet negativt av at Sverige avviklet reaktorer.

Volvo og SAAB vil være med og betale

Berglöf er derimot ikke sikker på hvordan en norsk investering skulle gå til. Han viser til at 14 svenske industriledere fra Saab, Volvo, ABB og flere denne uken skrev i Dagens nyheter at de er svært interesserte i å bidra til oppbyggingen av ny svensk kjernekraft.

– Om det også finnes norsk interesse, er det velkomment. Jeg tror at pengene allerede finnes, så det handler mer om hvordan finansieringen skal se ut. Om man får til en bred eierform, borger det for en bedre langsiktighet, sier Berglöf.

Borten Moe har ikke beskrevet hvordan en eventuell norsk finansiering av svensk kjernekraft skulle skje, eller hvilke instanser eller selskaper som skulle stå for den.

I Norges interesse å investere i Sverige

De siste årene har det vært visse problemer med flyten på kraftlinjene mellom Sverige og Østlandet, og mellom nord og sør i Sverige. Berglöf mener at mer svensk kjernekraft vil hjelpe på flyt-problemene:

– Dagens nett er tilpasset tolv reaktorer, og i dag har vi seks. Dagens nett utnyttes ineffektivt på grunn av det, og ville kunne utnyttes bedre med flere reaktorer i Sverige.

Berglöf sier at det ville påvirke også norske forbrukere, særlig fordi Norge bruker Sverige mye som transittland.

– Norge sender inn strøm nord i Sverige og henter den ut i sør. Det er stor avhengighet mellom Sverige og Norge.

– Norge og norske aktører må agere i sin interesse, og jeg tror det er tydelige insitament for å ville investere i svensk kjernekraft, sier Berglöf.

Regjeringen vil prioritere Norge

Også Berglöfs sjef, Energi- og næringsminister Ebba Busch (Kristdemokraterna) sa NRK torsdag at Sverige gjerne samarbeider med Norge, og at mer kjernekraft i Sverige også vil være bra for andre land.

Det norske Energidepartementet er derimot mer lunkne til innspillet:

– Svensk kjernekraft er og blir en viktig kilde til energi for Norge, men det viktigste vi kan gjøre for å sikre arbeidsplasser i Norge er å få på plass mer fornybar kraft her hjemme. Det er der regjeringens fokus ligger, skriver statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) til TU.

Statkraft og Statnett takker begge nei til å kommentere Ola Borten Moes forslag.

NHO og LO vil ikke kommentere

Heller ikke NHO vil kommentere forslaget. De var bestiller av en stor rapport fra Rystad Energy om kjernekraft. Da rapporten ble lagt frem konkluderte NHO med at «kjernekraft ikke er svaret på kraftbehovet i Norge de neste to tiårene».

NHO, LO og regjeringen har jobbet sammen om et initiativ kalt Kraftløftet, hvor målet er raskere tilgang på mer kraft.

LO-sekretær Are Tomasgard vil heller ikke kommentere forslaget fra Borten Moe.

– Det er mange forslag som svirrer rundt og vi kan ikke løpe etter og kommentere alle. Hvis det kommer en konkret investor og et konkret prosjekt, kan vi ta stilling til det, sier Tomasgard til TU.

LO skal ta energidebatten neste år

Han sier at det kom inn 2000 forslag til LO-kongressen i fjor, og at ingen handlet om kjernekraft.

– Vi har ny kongress i 2025, da skal også energipolitikk på bordet. Om våre forbund vil diskutere kjernekraft, skal vi gjøre det. Men vi har ikke fått det oppdraget nå, sier Tomasgard.

Det har ikke lyktes TU å få tak i Ola Borten Moe fredag.