Svensk vindmølletårn kollapset. Vindturbiner i Våler midlertidig stanset

I slutten av november kollapset en 230 meter høy vindmølle ved tettstedet Jörn i Skellefteå kommune. Hele tårnet ga etter og krasjet i bakken.

Vindkraftverket består av 17 turbiner fra den danske vindmølleprodusenten Vestas, som nå har utredet ulykken.

– Undersøkelsene viser at vindmøllen veltet fordi en vinge falt av mens vindmøllen var i drift. Det destabiliserte møllen og fikk tårnet til å kollapse, sier kommunikasjonssjef Anders Riis i Vestas.

Skifter alle slike stålinnsatser

Men hvordan kunne vingen falle av? Undersøkelsene peker mot noen stålinnsatser, nærmere bestemt festet mellom stålinnsatsene og vingerotorene.

Vestas har nå kontaktet alle kunder som har installert vinger med denne typen stålinnsatser, og alle disse turbinene skal nå være stanset. Vestas er i gang med å utbedre feilen.

Dette dreier seg om cirka 150 vindmøller. Fem av dem befinner seg i Norge: Austri Vind har måttet stanse fem vindturbiner i Kjølberget vindkraftverk i Våler kommune, på grensa til Trysil.

Fem turbiner stanset på Kjølberget

I likhet med vindparken i Jörn er også Kjølberget vindkraftverk helt nytt. Det skal bestå av i alt 13 turbiner, men de tre siste er ennå ikke installert. De vil ikke bli satt opp før man vet om Vestas vil reparere eller skifte ut bladene.

Fem av de ti turbinene som er i drift, har de aktuelle turbinbladene, og er derfor midlertidig stanset. Vestas er på plass i Våler og daglig leder i Austri Kjølberget, Magnus Axelsson, håper at én av de fem turbinene snart er klar til å settes i gang igjen.

– Vi vet foreløpig ikke hvordan vi påvirkes av dette. Vi håpet å være ferdige til våren, men nå vet vi ikke riktig, sier Axelsson til TU.

Alle vinger fra Vestas kan spores fordi hvert blad har et identifikasjonsnummer. Riis opplyser at den aktuelle vinge-typen ikke produseres lenger.

Oppstart i Jörn utsatt på ubestemt tid

Bare seks av 17 turbiner ved Aldermyrberget Vindpark i Jörn var satt i drift da uhellet skjedde. Resten skulle etter planen settes i drift i desember, men oppstarten er nå utsatt på ubestemt tid.

– Vårt fokus er at alle møllene skal kjøre sikkert. Vi vet ikke når kraftverket kan starte opp, det avhenger blant annet av tilgjengelighet på kraner, transportering av nye blader og av været. Mye snø gjør arbeidet mer krevende.

Riis har ikke hørt om at vindmøller har hatt slike uhell før.

– Man ser fra tid til annen at en vindmølle kan knekke i orkan eller ved kraftig lyn. Men aldri slik som dette, sier han.