Svensk ingeniør vil lagre energi med en «skiheis»

– Jeg fikk ideen da jeg satt i en skiheis i Åre for et par år siden. Deretter begynte jeg å søke på internett og fant informasjon om tyngdekraftlagring, sier sivilingeniør Johan Schleimann-Jensen, som driver selskapet The Storing Company.

Han har nylig fått patent på en lagringsteknologi som generelt er kjent som Mountain Gravity Energy Storage (MGES).

– Det er egentlig ikke noe nytt, bare en kombinasjon av to allerede kjente teknologier – taubaner og helautomatiske lagre – så jeg trodde ikke jeg ville få patent på det, men det gjorde jeg. Både i Sverige og USA, sier han.

Som et pumpekraftverk

Teknologien utnytter fjellets høyde til å lagre energi. Ved å bruke billig strøm når solen skinner eller vinden blåser til å transportere tunge vekter opp fjellet med en taubane, skapes en mekanisk bank for fornybar energi. Når det er behov for strøm, senkes vektene igjen og leverer elektrisitet tilbake til nettet.

– Det er ikke en støttetjeneste i millisekunder, men mer for daglige variasjoner, sier Johan Schleimann-Jensen.

Han sammenligner løsningen med et pumpekraftverk, bortsett fra at det brukes vekter av betong eller stein i stedet for vann.

– Når jeg beregner virkningsgraden, kommer jeg frem til det samme tallet som for pumpekraftverk – nemlig 70–80 prosent.

Investeringsberegningene ligger også tett opp mot dem for et pumpekraftanlegg.

Et pumpekraftverk koster sannsynligvis betydelig mer fordi det er mye større, men nøkkeltallene for investering per MW og MWh ligger i samme størrelsesorden – rundt 60–70 millioner danske kroner – for et anlegg på 5–8 MW.

På jakt etter pilotprosjekter

For at systemet skal fungere, må det være en naturlig høydeforskjell på minst 250 meter, ifølge Johan Schleimann-Jensen.

– Men selvfølgelig er en høydeforskjell på 800 meter fantastisk, da kreves det færre vekter og mindre lagerplass.

Han er nå på jakt etter et pilotprosjekt der teknologien kan prøves ut i praksis.

– Jeg har en følelse av at det første prosjektet trolig blir i Europa, i Alpene. Beregningene gir bedre resultater i områder med høyere strømpriser. Drømmeprosjektet er en netteier som har en flaskehals i et fjellområde og ønsker et energilager der i stedet for å bygge ut strømnettet.

Han foretrekker at lageret er bak samme strømmåler som for eksempel en vindpark. Det vil gjøre systemet mer lønnsomt for vindparker, som ellers kan bli tvunget til å selge strømmen sin når produksjonen er høy og prisene presses ned.

Inspirert av Greta Thunberg

Johan Schleimann-Jensen er sivilingeniør innen luftfartsteknikk, men har brukt mesteparten av sitt yrkesliv på å arbeide med en overspenningsbeskytter som faren hans har oppfunnet. Under en forretningsreise ble han sittende fast i New York i noen dager og endte opp med å delta på en klimademonstrasjon der Greta Thunberg talte.

– Jeg tenkte: Hva driver jeg egentlig med? Det er jo klimaet jeg burde jobbe med, sier han.

Deretter startet han et solenergiselskap som vokste så mye at han bestemte seg for å selge det. I dag jobber han på heltid med lagringsløsningen sin.

– Hva er det vanskeligste med å realisere løsningen?

– Det blir sannsynligvis miljøvurderingen. Teknologien er enkel, og økonomien bør være gjennomførbar. Men miljøaspektet kan ha betydning. Det bør være enklere, siden det ikke må ligge i nærheten av vann. Det finnes for eksempel nedlagte kommunale skibakker som allerede er godkjent én gang. Denne løsningen vil også fungere i gruveområder eller industriområder som allerede er i bruk.

Uansett om energilagring skjer med MGES eller en annen løsning, er Johan Schleimann-Jensen overbevist om at behovet for lagring vil øke i fremtiden.

– Strømproduksjonen som helhet samsvarer ikke med forbruket. Bare av den grunn er det behov for energilagring. Det bør skje så nær forbrukerne og produsentene som mulig for å jevne ut og øke strømflyten i det eksisterende nettet. Dette vil også stabilisere strømprisen.

Artikkelen ble først publisert på svenske Ny Teknik.