Strides om støykrav for planlagt megaturbin

Selskapet Georgine Wind AS konsesjon fikk tidligere i sommer tillatelse til å sette opp en vindturbin av typen GE Haliade X i Gulen Industrihamn i Sløvåg.

Den omtales som verdens største havvindturbin, men skal bygges og testes på land.

− Dette er den største vindturbinen som får konsesjon i Norge. Det er også det første vindkraftverket som får konsesjon inne i et eksisterende industriområde, sa seksjonssjef Ann Myhrer Østenby i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) i en pressemelding i forbindelse med konsesjonsvedtaket.

Havvindturbinen inngår som en del av det Enova-støttede prosjektet «Havvind 2035». De første fem årene skal det gjennomføres ulike tester, før turbinen settes i ordinær drift i 25 år. Planen er at industriområdet skal bli selvforsynt med strøm.

– Vi synes det er utrolig at et statlig organ kommer med slike bestemmelser rett før fellesferien og samtidig setter tre ukers klagefrist, sa leder for aksjonsgruppa Lokalsamfunnet Halsvika, Bent Unneland, til TU da vedtaket ble fattet.

I et brev til NVE fra 3. juli ber aksjonsgruppa NVE om å utsette klagefristen til oktober.

Når NVE har gitt konsesjon til et prosjekt, kan parter i saken klage innen tre uker. Klagen stilles til Energidepartementet, men sendes til NVE. NVE vurderer først om klagen gir grunnlag for å endre eller oppheve vedtaket. Hvis ikke, sendes den videre til departementet for endelig behandling, ifølge direktoratets nettsider.

Ordfører May-Linn Osland (Ap) i Gulen kommune ønsket ikke spekulere på hvorfor vedtaket kom så tett opp mot fellesferien.

– Det har jeg ingen kommentar til. Vedtaket var vel klart nå, og da kom bestemmelsen, sa hun til TU.

– Alvorlig

Kommunen og NVE strides fremdeles om hva som er akseptabel støy for vindturbinen, kommer det frem av kommunens postjournal.

– NVE har ikke tatt Gulen kommunes krav om nattgrense på 37 dB til følge. Det vurderer administrasjonen som alvorlig. Administrasjonen skal ha et møte tirsdag i neste uke og vil vurdere videre saksgang, skrev kommunedirektør Reidun Halland i en e-post til kommunestyret 4. juli.

I kommunens høringsuttalelse fra april 2024 ber administrasjonen NVE om å sette en støygrense på 37 dB om natten «for å ivareta folkehelsen til de som bor i området». Kommunen ber også NVE kreve at driftsstøyen skal måles av «sertifisert foretak» ved minst 2 bosteder i Halsvika, som er nærmeste tettsted.

10. juli ble klagefristen utsatt. Ikke til oktober, men til 25. august. Likevel utilstrekkelig, mener kommunedirektøren.

Halland presiserer overfor TU at det er administrasjonen, ikke kommunestyret, som vurderer NVEs konsesjonsvedtak som alvorlig.

– Det er et krav administrasjonen vurderer som et vilkår for å si ja. Vi vil derfor jobbe for å få gjennomslag til kravet, sier Halland til TU.

Betydelig volumforskjell

Den anbefalte grenseverdien for støy fra vindkraftverk er L_den 45 dB ved støyfølsom bebyggelse, noe som er strengere enn grenseverdiene for støy fra blant annet vei, jernbane og industri.

L_den-verdien tar hensyn til at støy oppleves mer forstyrrende om kvelden og natten, ved å legge til henholdsvis 5 og 10 desibel i disse periodene.

– Grunnen til dette er at støy fra vindturbiner ofte oppleves som mer plagsom enn støy fra andre kilder, blant annet fordi lydbildet varierer, og at lyden kan være like høy om natten som om dagen, skriver NVE på egne nettsider.

Støynivået ved bygninger med «støyfølsom bruk» skal ikke overstige L_den 45 dB, heter det i anleggets konsesjonsvedtak. Kommunen ønsker på sin side en nattegrense på LA_eq 37 dB.

Hvis man antar jevn støy, tilsvarer L_den 45 dB et nattnivå på 38,6 dB. En nattegrense på 37 dB er dermed 1,6 dB strengere. Vi oppfatter lydnivå som lydenergi, eller lydintensitet.

Siden desibel-skalaen er logaritmisk, tilsvarer det en differansen på forskjell i lydeffekt, eller intensitet, på hele 44,5 prosent.

Norske regler er annerledes

Samtidig er de norske støykravene for vindturbiner noe mildere enn for våre naboland.

Kravet om Lden 45 dBA som årsgjennomsnitt betyr at støynivået kan være høyere i perioder så lenge gjennomsnittet over året ikke overskrides. I motsetning til Norge setter land som Danmark, Sverige og Storbritannia grensene som maksimalverdier over kortere tidsperioder, ofte med strengere krav om natten og egne grenser for lavfrekvent støy.

Kommuneadministrasjonen vil ta endelig stilling til videre saksgang etter ferien.

– Vår foreløpige vurdering er at manglende krav til nattgrense er noe vi må reagere på, fortsetter kommunedirektøren.

Halland sier at det per nå er mest aktuelt å reagere på støykravet ved å klage på etatens vedtak.

– Så vi vurderer å be om utvidet frist, slik at vi kan rekke å behandle saken i formannskapsmøte 28. august, legger hun til.