energi

Storstilt markering for det norske prestisjeprosjektet

– Et historisk steg i klimakampen.

Snoren er klippet for CO2-fangstanlegget til Heidelberg Materials i Brevik. Det første som fanger CO2 fra sement i fullskala.
Snoren er klippet for CO2-fangstanlegget til Heidelberg Materials i Brevik. Det første som fanger CO2 fra sement i fullskala.

Brevik: Markeringen finner sted i Brevik, hvor sementfabrikken til Heidelberg Materials er klar til å fange 400.000 tonn CO₂ årlig.

Hans Kongelige Høyhet kronprins Haakon sto for den offisielle innvielsen av CO₂-fangstprosjektet i Brevik, og «klippet snoren» ved å avduke en minneplakett for anledningen.

Det er en del av Langskip-prosjektet, verdens første fullskala verdikjede for fangst, transport og lagring av CO₂ (CCS) – og Norges største klimasatsing noensinne. Langskip har en total prislapp på 34 milliarder kroner, hvor staten står for 22 av dem. Det inkluderer ti års drift.

– Dette er en stor dag, sier energiminister Terje Aasland (Ap).

– For en dag, for et sted og for et sementanlegg vi har bak oss her. Jeg har fulgt arbeidet her i lang tid. For 20 år siden kom Per Brevik til meg og ville introduserte meg for CO₂-fangst for sementfabrikken. Jeg syntes han var ambisiøs og tenkte det var science fiction, men i dag er dette reelt, fortsetter han.

Kronprins Haakon «klippet snoren» ved å avduke en minneplakett for anledningen. Her sammen med Dominik von Achten, toppsjef i Heidelberg Materials. Foto: Arash A. Nejad
Kronprins Haakon «klippet snoren» ved å avduke en minneplakett for anledningen. Her sammen med Dominik von Achten, toppsjef i Heidelberg Materials.
Hans Kongelige Høyhet kronprins Haakon ble vist rundt på fabrikken før den offisielle åpningen. Foto: Arash A. Nejad
Hans Kongelige Høyhet kronprins Haakon ble vist rundt på fabrikken før den offisielle åpningen.

– Det er litt uvirkelig

Per Brevik har ledet arbeidet med CO₂-fangst på anlegget som bærekraftssjef, før han nylig gikk av med pensjon.

– Dette er veldig stort. Det er en fantastisk dag. Det er litt uvirkelig å tenke tilbake på hvor vi var for 20 år siden, og i dag står det et ferdig anlegg her som fungerer. Og vi har bygget det første i verden, sier han til TU.

Brevik påpeker at drivkraften deres ikke nødvendigvis har vært at de skulle klare å bygge et CO₂-fangstanlegg, men at de skulle finne ut om det var mulig.

– Så dette er stort og flott. Og jeg er rørt over at jeg får så mye oppmerksomhet, påpeker han, med henvisning til statsrådens anekdote fra scenen.

– Så er det viktig å få med at vi er et team, som stiller opp på alt og prøver, og sier at dette skal vi få til. Og så har du verdens flotteste sementfabrikk. Bare det at vi har bygget en ny, kjempestor og komplisert fabrikk, samtidig som vi har klart å produsere all den sementen vi skal. Det har ikke vært stopp i produksjonen. Det er en fenomenal prestasjon, poengterer Brevik.

Per Brevik har vært bærekraftssjef på fabrikken i mange år. Det er nå 20 år siden han tok opp CO2-fangst på sement med nåværende energiminister, daværende stortingsrepresentant, Terje Aasland, for første gang. Foto: Arash A. Nejad
Per Brevik har vært bærekraftssjef på fabrikken i mange år. Det er nå 20 år siden han tok opp CO2-fangst på sement med nåværende energiminister, daværende stortingsrepresentant, Terje Aasland, for første gang.

Utsolgt

Dominik von Achten, administrerende direktør i Heidelberg Materials, mener det var modig av norske myndigheter å si ja til CO₂-fangstprosjektet.

– I dag kan vi feire, sier han.

– Teknologien funker, vi fanger CO₂, gjør den flytende, og har skipet den første lasten til Øygarden. Men det som er viktig er at vi nå redefinerer bærekraftig produksjon av sement, vi kan bygge bygninger av betong nesten uten karbon.

Lavkarbonsementen er alt utsolgt for 2025, poengterer von Achten.

– Det er betydelig etterspørsel i markedet, det er ingen andre som kan tilby dette. Så etterspørselen er ikke noen utfordringen. Men først skal vi få produksjonen i gang og vi skal få verdikjeden til å fungere, så er ikke kundene noe problem, påpeker han.

Administrerende direktør i Heidelberg Materials, Dominik von Achten, og energiminister Terje Aasland (Ap) før den offisielle åpningen av CO2-fangstanlegget i Brevik. Foto: Arash A. Nejad
Administrerende direktør i Heidelberg Materials, Dominik von Achten, og energiminister Terje Aasland (Ap) før den offisielle åpningen av CO2-fangstanlegget i Brevik.

– En milepæl for utslippskutt

– Et historisk steg i klimakampen, lyder beskrivelsen fra Energidepartementet.

– Langskip-prosjektet er en milepæl for utslippskutt i industrien – både i Norge og internasjonalt.

Prosjektet består av CO₂-fangst ved Heidelberg Materials sementfabrikk i Brevik og det planlagte anlegget ved Hafslund Celsios avfallsanlegg i Oslo. Førstnevnte er klart for oppstart, mens sistnevnte skal stå klart i 2029.

Videre står Northern Lights, et samarbeid mellom Equinor, Shell og TotalEnergies for transport av CO₂ med skip og lagring i et reservoar i Nordsjøen. Lageranlegget i Øygarden i Vestland sto ferdig i høst.

Den første skipslasten med CO₂ ble fraktet fra sementfabrikken i Brevik til Northern Lights-anlegget i Øygarden i starten av juni. Den er nå lastet over på lagertankene på land.

I august er planen at rørledningen ut til reservoaret tømmes for sjøvann, og at CO₂-en injiseres i de undersjøiske reservoarene som utgjør lageret.

– Langskip viser at det er mulig å kutte utslipp fra industri og avfall på en trygg og effektiv måte. Dette er et teknologisk gjennombrudd og en milepæl i Norges klimaarbeid. Vi har bygget en komplett verdikjede for CO₂-håndtering som vil få stor betydning langt utover våre egne grenser, sier energiminister Terje Aasland i en melding.

Utvider

Langskip er det første prosjektet i verden som integrerer hele CCS-kjeden – fra fangst til transport og lagring – med åpen tilgang for flere aktører.

I tillegg til de to fangstaktørene i det statsstøttede prosjektet, er det også inngått avtaler med tre kommersielle aktører; Yara i Nederland, Ørsted i Danmark og Stockholm Exergi i Sverige.

Fase 1 av lageret er en del av Langskip-prosjektet og har en kapasitet på 1,5 millioner tonn CO₂ årlig.

Tirsdag ble også utbygging av fase 2 godkjent, som utvider kapasiteten i lageret til 5 millioner tonn CO₂ årlig. Det tilsvarer omkring 11 prosent av de norske utslippene.

De norske utslippene ble redusert med 3,5 prosent i fjor og ligger nå på omkring 45 millioner tonn CO₂.

Powered by Labrador CMS