Støre-regjeringen: Vil ikke godkjenne noen nye utenlandskabler

«Regjeringen vil ikke godkjenne nye mellomlandsforbindelser til utlandet i denne stortingsperioden», skriver den nye regjeringen i Hurdalsplattformen.

Dermed blir ikke den omsøkte Northconnect-kabelen til Skottland bygget de neste fire årene heller.

Regjeringen skriver at Statnett skal eie og drive alle mellomlandsforbindelser til utlandet, og at kraftutbygginger skal være «norske, nasjonale beslutninger». De vil også utrede hvordan krafteksporten påvirker norsk forsyningssikkerhet og strømpriser.

Gjelder ikke havvindkabler

Statnett planlegger ikke for flere utenlandskabler de neste årene. Men de planlegger en hybridkabel for havvind som knytter havvindfeltet til både Norge og et annet land. Statnett sier ikke hvilket land det blir, men flere havvind-aktører har pekt på Storbritannia.

Aps energipolitiker Espen Barth Eide bekrefter overfor DN at byggestoppen gjelder kabler som går fra en kyst til en annen.

Kabler for havvind omtales gjerne som havnett eller nordsjønett. Regjeringen skriver at de vil legge til rette for havvind, inkludert nettinfrastruktur på norsk sokkel.

Vil tillate vindkraft på land

Den nye regjeringen lover å lage en samlet plan for norsk vannkraft, vindkraft, solkraft og infrastrukturutbygginger som krever konsesjon. Ap og Sp vil at staten skal ta ansvar for at «kapasiteten i strømnettet forsterkes i hele landet, og at konsesjonsbehandlingstiden kortes ned».

De vil også ha en energikommisjon som skal foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha kraftoverskudd. Regjeringen lover både oppgradering av vannkraft, mer småkraft og mer havvind.

De vil også tillate utbygging av vindkraft «på steder der det er gode vindforhold og lokal aksept».

Senterpartiet har fått gjennomslag for et løfte om en utjevningsordning for jevnere nettleie i hele landet, og regjeringen lover lavere el-avgift.

Vil fjerne opprinnelsesgarantiene

Regjeringen skriver også at den vil fjerne ordningen med opprinnelsesgarantier. Den innebærer at produsenter av fornybar energi kan selge garantier for at kraften er ren og få en ekstra inntekt.

Siden slike garantier stort sett selges til bedrifter på Kontinentet, blir det et stort avvik mellom den faktiske strømproduksjonen i Norge (98 prosent fornybar energi), og den såkalte varedeklarasjonen for garantiene, som viser bare 11 prosent fornybar energi i Norge.

Også tidligere olje- og energiminister Tord Lien (Frp) ønsket å avvikle ordningen, som er forankret i EUs fornybardirektiv. Den forrige regjeringen fikk ikke gjennomslag for å endre dette. Tvert imot ønsker EU-kommisjonen at opprinnelsesgarantiene skal spille en mer sentral rolle i EUs klimapolitikk i årene som kommer.

– Kan ikke lage særnorske standarder

Energi Norge er svært kritisk til Støre-regjeringens ønske om å fjerne opprinnelsesgarantiene. De mener at selskaper som Yara, Green Mountain, Freyr, Telenor og Lerøy trenger ordningen for å kunne dokumentere kjøp av fornybar energi.

– Vi kan ikke lage særnorske standarder. Det vil skade både industrien og fornybarnæringen i Norge, og trolig bryte med det europeiske energisamarbeidet og EØS-avtalen, skriver Knut Kroepelien i en pressemelding.

EU jobber også med tilsvarende ordninger for hydrogenproduksjon, og uten opprinnelsesgarantier kan det bli vanskelig for norsk industri å få eksportert flere typer varer, mener Energi Norge.

– Flere og flere av kundene deres krever slik dokumentasjon, for eksempel tysk bilindustri, skriver Energi Norges prosjektleder innen finans, Lars Ragnar Solberg på Twitter. Han minner også om at norske offentlige kraftselskaper tjener cirka 2 milliarder kroner på ordningen.