Stor gjennomgang: Ingen land når havvind-målene sine

ONS, Stavanger: Rystad Energy har gått gjennom en rekke lands ambisjoner, planer og utbygginger innen havvind. Konklusjonen er klar:

De aller fleste ligger ikke an til å nå målene de har satt seg for 2030 – og de er ganske langt unna.

– Det er rett og slett noen av disse tidslinjene som bare ikke går opp, sier Alexander Fløtre, visepresident og leder for havvind i Rystad Energy.

– Vi må bare begynne å se på de fysiske begrensningene til industrien og verdikjeden, sier han.

Ikke nok fartøy i verden

Han viser til at USA har lovet «30 by 30», altså 30 GW innen utgangen av 2030. Fløtre mener det ofte er grunn til å være skeptisk til slike slagordpregede mål. Rystad spår at USA ikke engang kommer halvveis, og ender på cirka 14 gigawatt innen 2030.

– Det tar lang tid å få godkjent disse prosjektene, og dermed må alle installeres samtidig, på andre halvdel av 2020-tallet. The Jones Act gjør at man må ha amerikansk-flaggede installasjonsfartøy for turbiner. Og så mange fartøy finnes det ikke i verden til at så mange turbiner kan installeres per år, sier Fløtre til TU.

Han sier at også Nederland, til tross for et effektivt tildelingssystem, har dyttet på en del prosjekter fordi de ikke får på plass nok nett i tide:

– Der vet vi at det er lange ledetider på HVDC-kapasitet og transformatorstasjoner som skal transformere og transportere all elektrisiteten til nettet.

Tviler på Norge

Fløtre sier at godkjenningsprosessene tar lang tid i mange land. I tillegg har de siste årene vært preget av inflasjon og leveringsproblemer.

– Norge er også et eksempel der hvor tidslinjene er litt ambisiøse med tanke på at Norge gjennom Ostend-erklæringen har satt en mål om 3 gigawatt innen 2030, sier Fløtre.

Selv om mange land i Europa har gjort mye for å lykkes med havvind, er ofte selve målene urealistiske, mener Fløtre.

– Energikrisen i Europa og Russlands invasjon av Ukraina gjorde at veldig mange land økte ambisjonene sine; noen doblet målet sitt for 2030. Det var veldig populært for to-tre-fire år siden å sette veldig ambisiøse mål.

– Så ser man at alt kan ikke skje til dette magiske 2030-året, og at ting kanskje må smøres litt mer utover mot 2035, sier Fløtre.

Må importere fra Kina

Han tror i tillegg at man må godta mer import av utstyr fra Kina. Kinesiske turbiner er i dag 60 prosent billigere enn vestlige turbineleverandører. Selv etter frakt og skatter, er kostnadsfordelen stor, sier Fløtre.

– Hvis havvind-veksten skal nås, så ligger det til grunn at man må godta en viss import fra Kina. Det er rett og slett ikke nok tilbud fra europeiske og vestlige leverandører.

– Ser man slik import allerede?

– Vi ser det på en del andre ting enn turbiner, som fundamenter – særlig monopeler. Også på kabel- og transformator-siden ser vi en del leverandører som nå begynner å komme inn. Det er blitt ganske vanlig i Europa nå.

Skipsfrakt Kina – Skottland

Fløtre viser til at havvindparken Moray West i Skottland nylig har importert 48 monopeler fra Kina. Hver del veier 2000 tonn og fraktes til Skottland med skip. Det gir dem også et visst karbonavtrykk.

– Det er da seks turer med åtte monopiles per skip. Så det er jo ganske betydelig.

Japansk gigant har fortsatt tro

Til stede i Stavanger var også Japans største kraftselskap, Jera. Nathalie Oosterlinck, selskapets leder for fornybar energi, har fortsatt sterk tro på at havvindmålene blir oppfylt – om enn noen få år senere enn planlagt.

Dette på tross av inflasjon, krig og økte kostnader.

– Utvikling av havvind har blitt dyrere, mens PPA-prisene (kraftkjøpsavtaler, journ.anm.) har gått ned. Så tilbakebetalingstiden har blitt litt lenger. Men uansett er det ennå en sterk tro på at hvis Europa vil ha energi-uavhengighet, er havvind et viktig redskap for å høste kapasiteten som finnes i Nordsjøen, sier Oosterlinck til TU.

Hun sier at problemene med forsyning og logistikk er et generelt problem for all industri i vekst. Fabrikker og forsyningslinjer, blant annet i USA, er rett og slett ikke satt opp ennå, ifølge Oosterlinck.

– Europas fordel er at de har vært gjennom læringskurve i ti år, så vi har lært og bygd opp forsyningskjeden her. Nå handler det om å få opp de forsyningskjedene andre steder i verden.