Status for oljebransjens klimakutt: Det er blitt enda mer krevende å nå målene

Innen 2030 skal oljebransjens utslipp være redusert til maksimalt 6,8 millioner tonn CO₂. I fjor lå utslippene på 11,5 millioner tonn CO₂.

Statusrapporten fra Konkraft viser at det er langt igjen for å nå klimamålene – samtidig som tiden renner ut for å sette i gang nye prosjekter for utslippskutt.

I fjor var budskapet i statusrapporten at det ville være krevende for oljebransjen å kutte nok i utslippene til å nå klimamålene.

I dag er budskapet at det har blitt mer krevende.

– Petroleumsnæringen står ved et veiskille. Enten legges grunnlaget for at klimamålene nås, eller så var dette siste året næringen kunne si at det var mulig å nå 2030-målene, sier Hildegunn T. Blindheim, administrerende direktør Offshore Norge, i en pressemelding.

– Haster

KonKraft består av NHO, LO, Offshore Norge, Norsk Industri, Industri Energi, Fellesforbundet og Rederiforbundet. Hvert år skal de rapportere på status for utslippsreduserende tiltak på sokkelen, og dagens statusrapport er den fjerde i rekken.

I rapporten påpekes det at det fortsatt er en mulighet for å nå Stortingets krav om at oljebransjen skal kutte minst 50 prosent innen 2030.

Men da må absolutt alle innrapporterte tiltak – fra de som er modne og klare til å settes i verk til de som fremdeles er på tegnebrettet – realiseres.

Flere av de tiltakene er med andre ord helt i starten av utviklingsløpet. Nødvendige utslippsreduksjoner på totalt 1,7 millioner tonn CO₂ ligger i prosjekter som det er knyttet stor usikkerhet til.

Og fordi det i snitt tar rundt seks år for større klimatiltak å utvikles fra mulighetsstudie til iverksettelse, begynner tiden å renne ut.

– Følgelig haster det med å modne flere av de større klimatiltakene som er nødvendige for å nå 2030-målet (...) i løpet av 2024 for at de skal kunne realiseres i tide, skriver de i rapporten.

Kraft fra land er fortsatt det tiltaket som har størst potensial for å kutte utslipp fra norsk sokkel.

Kraft og nettilgang

Kraft fra land-prosjekter har et samlet potensial for å kutte utslipp med nesten 3,5 millioner tonn CO₂. Omtrent halvparten av dette er allerede besluttede tiltak, som Oseberg, Draugen og Njord og Hammerfest LNG.

Men en betydelig andel av prosjektene, tilsvarende utslippskutt på 1,4 millioner tonn CO₂, er likevel fortsatt i en svært tidlig fase.

Samtidig reduseres kraftoverskuddet i Norge, og presset på nettkapasitet øker. Det gir operatørselskapene økt usikkerhet knyttet til tilgangen på kraft og nettilgang for nye prosjekter.

Også kraftdebatten og de politiske signalene bidrar til at det er vanskeligere å planlegge de store, resterende elektrifiseringstiltakene på sokkelen, påpeker NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid i meldingen.

– Norge må øke tilgangen på fornybar kraft og bygge ut mer nett i Norge, slik at alle næringene kan kutte i sine utslipp, sier Almlid, og han får støtte av LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

– Vi trenger mer kraft hvis vi skal redusere utslipp, sikre arbeidsplasser og konkurranseevne. Vi trenger havvind raskt hvis vi skal lykkes med klimamål og utvikle industrien videre, påpeker hun.

17 TWh i 2030

I dag er kraftbehovet til oljenæringen rundt 10 TWh (terawattimer). I 2030 viser prognosene at kraftbehovet øker til i overkant av 17 TWh for prosjekter i drift eller med godkjent nettilknytning. I tillegg kommer et behov på rundt 2 TWh for prosjekter som ennå ikke har fått tilsagn om nettilknytning.

Konkraft-samarbeidet advarer i rapporten om at uten kraft fra land vil næringen måtte gjennomføre kommersielt ulønnsomme tiltak for å nå klimamålene.

– Prosjekter vil kunne bli satt på hold og man må starte på nytt med løsninger som ikke er gjennomførbare innenfor tidsvinduet mot 2030. Resultatet kan bli avvikling av ellers lønnsom olje- og gassproduksjon fra noen av disse feltene og redusert eksport av energi til Europa.

Samtidig er det også andre typer tiltak som kan bidra til utslippsreduksjoner. Energieffektivisering og redusert fakling, kraft fra havvind direkte til installasjonene og CO₂-fangst fra eget anlegg.

CO₂-fangst er for første gang inkludert i rapporten, på grunn av arbeidet med å utrede CO₂-fangst på deler av gassanlegget på Kårstø.

Faller ikke vesentlig før 2027

I fjor ble utslippene fra olje- og gassutvinning redusert med 522.000 tonn CO2, en nedgang på 4,3 prosent.

Elektrifisering av Edvard Grieg-feltet med kraft fra land og delelektrifisering av Snorre og Gullfaks med havvind fra Hywind Tampen er blant tiltakene som gjorde størst utslag.

Samtidig økte utslippene i 2023 fra Hammerfest LNG, som igjen var i full drift hele 2023, og Njord som gjenopptok produksjonen i 2023.

Utslippene fra norsk petroleumsvirksomhet ventes heller ikke å falle vesentlig før i 2027, på grunn av oppstart av pågående utbygginger.

Ettersom flere klimatiltak får effekt, vil utslippene begynne å falle betraktelig år for år fra 2026. Store og modne klimatiltak som planlegges mot 2030 inkluderer blant annet:

• Elektrifisering av Oseberg, som gir en utslippsreduksjon på 300.000 tonn CO2 per år fra 2027.
• Elektrifiseringen av Draugen og Njord, som samme år gir reduksjoner på henholdsvis rundt 180.000 og 120.000 tonn CO2 per år.
• Hammerfest LNG vil være klart til elektrifisering i 2028, men nettilknytning er ventet først i 2030 og vil da redusere utslippene med rundt 700.000 tonn CO2 per år.