Statnett vil få bukt med «oppblåst» strømkø – vurderer å ta betalt

I dag er det er gratis å reservere kapasitet i strømnettet, uavhengig av kapasitetens størrelse.

– Det kan ta mange år før reservert kapasitet utnyttes, men det utløser like fullt kostnader til nettutvikling og kan gå på bekostning av andre aktører som ønsker tilknytning, påpeker Steinar Aksnes.

Han er seksjonsleder for tariff i Statnett.

– Et tidlig prissignal kan bidra til mer effektiv nettutvikling ved at prosjektene som får reservert kapasitet, søker om sitt faktiske behov og får et sterkere insentiv for å bli realisert, skriver Aksnes i en e-post til TU.

Statnett vurderer derfor å innføre en avgift («reservasjonstariff») for alle

kunder som har fått reservert kapasitet i dagens eller fremtidens nett.

«Prisen for å reservere bør evt. settes på et moderat nivå,

eksempelvis til om lag 10.000 kroner per megawatt per år», heter det i forslaget.

En slik avgift forutsetter forskriftsendringer og kan ikke innføres i en håndvending. Den er derfor foreløpig bare «noe Statnett jobber videre med», opplyser de.

– Oppblåst kø

Statnett opplever for tiden en stor økning i etterspørselen etter nettilknytning, og mange som søker, blir ventende lenge i kø. Det samme gjelder resten av de nordiske systemansvarlige nettselskapene, kommer det frem i en felles uttalelse denne uka.

Datasentre er nå den næringstypen som har flest saker i kapasitetskøen, og omtrent halvparten av dem har kommet inn i køen de siste 12 månedene, viser Statnetts oversikter.

Regner man også med datasenterprosjekter som har fått en dato for når de får strøm, har det siden 1. september kommet mer enn ett nytt datasenter i strømkøene hver uke.

Etterspørselen etter strøm og mangel på nettkapasitet gjør at datasenteraktørene helgarderer, sa daglig leder Reynir Jóhannesson i Norsk Datasenterindustri til TU i mai.

– Jeg er overbevist om at strømkøen i Norge er oppblåst. Vi tror datasenter-aktører står i flere køer enn det de planlegger å bygge ut, både innad i Norge og internasjonalt, for å se hvor de kommer fortest til mål.

Delte meninger

Forslaget om å innføre en strømkøavgift har nylig vært på høring sammen med flere andre forslag. Det er ulike meninger om tiltaket i høringssvarene.

Norsk Datasenterindustri støtter prinsippet, under forutsetning av at det blant annet bør være en gjensidig forpliktelse på fremdrift. Dersom kunden må vente på nettilknytning lenger enn avtalt, bortfaller reservasjonsbetalingen, mener de.

Bulk Infrastructure, som blant annet bygger datasentre og fibernett, uttrykker støtte til forslaget. «Dette vil ventelig bidra til at modne prosjekter står kortere i kø», skriver selskapet i sitt høringssvar.

Fornybar Norge mener det er flere utfordringer med avgiften og at det finnes andre virkemidler som kan redusere problemet med luftslott i strømkøen.

Flere innspill understreker at tiltaket bør sees i sammenheng med andre tariffer og reglene for anleggbidrag.

Høyere kostnader

Statnett planlegger å investere opptil 200 milliarder kroner i strømnettet de neste ti årene. Som statlig foretak finansierer de dette blant annet med ulike tariffer kundene må betale.

Mens Statnett jobber videre med avgiften for å stå i strømkø, kunngjorde de denne uka andre endringer i sin tariffmodell. Endringene vil gjøre at husholdninger og annet alminnelig forbruk betaler en mindre andel av nettkostnadene, mens store industrielle strømforbrukere får en større del av regningen.

Statnett jobber også med utvikling av et treffsikkert standardisert anleggsbidrag for nye aktører.

Også andre tiltak for å rydde i strømkøen er på vei. Fra 1. juli skjerpes også modenhetskriteriene, som avgjør hvem som får stå i kapasitetskø.