Statnett svarer på Freyrs kraftklage

Da Freyr Battery la planene om en gigafabrikk på is, mistet de reservasjonen i strømnettet i Mo i Rana.

Freyr har siden tatt opp kampen for å beholde strømmen, og i april klaget batteriselskapet saken inn for Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

I klagen viser Freyr til at reglene for kø-prioritering ikke er vedtatt ennå – og at de uansett ikke kan ha tilbakevirkende kraft.

De viser til at det ikke sto noe om modenhetskriterier på tidspunktet batteriselskapet inngikk kontrakt med nettselskapet i 2020.

TU har i flere saker skrevet om tematikken rundt aktører som er blitt fratatt reservert kapasitet til fordel for andre prosjekter. Blant annet at det som er utpekt som Norges hydrogenknutepunkt er fratatt plassen i strømkøen.

Krav siden 2015

Nå slår Statnett tilbake.

I et brev som TU har fått innsyn i, skriver Statnett at «informasjon om vår praksis knyttet til reservasjoner har vært tilgjengelig på Statnett sine nettsider siden 2015».

Statnett imøtegår punktet om tilbakevirkende kraft ved å påpeke at modenhetskriteriene fra juli 2022 «ikke har vært en del av grunnlaget for denne kanselleringen», og at det samme gjelder den nye forskriften som departementet nylig sendte ut på høring.

Trenger subsidier

Statnett viser til at Freyr selv har sagt offentlig at gigaprosjektet er satt på vent til staten eventuelt endrer rammebetingelsene for batteriproduksjon i Norge.

– Slik Statnett forstår det er det snakk om behov for en betydelig økning i subsidier.

Her visert Statnett til et intervju med NRK, hvor Freyr-sjef Birger Steen sier at «med mindre norske myndigheter legger store støttebeløp på bordet, finnes det ikke tilgjengelig finansiering for å fullføre denne typen fabrikk i dag.»

Ulovlig å opprettholde

Freyr anklager Statnett for brudd på både tilknytningsplikten i energiloven og NEM-forskriften.

Også her slår Statnett tilbake.

– Tvert imot mener Statnett at tilnærmingen med å opprettholde den aktuelle reservasjonen til tross for at prosjektet har stoppet opp, ville være et brudd på NE-forskriften § 4-6 om markedsadgang, skriver direktør for kunde og tilknytning i Statnett, Halvor Lie, i brevet.

Han viser til at mange modne prosjekter står i kø i området, og at det er «samfunnsmessig svært lite rasjonelt at ledig kapasitet i nettet holdes av til en aktør som ikke trenger kapasiteten i overskuelig fremtid».

– Statnett mener derfor at å opprettholde reservasjonen til Freyr vil være en ulovlig markedsbarriere for disse aktørene, skriver Lie.

Konsekvenser

Helge Aasen, VP i Freyr, skrev i januar til Statnett at Freyr er klar over at den aktuelle paragrafen tolkes slik, men at det «ikke nødvendigvis er riktig» å tolke forskriften som en plikt til å trekke tilbake kapasitet.

– For det andre oppfatter vi at Statnett nå praktiserer denne plikten strengere enn det RME uansett har gitt uttrykk for, skriver Aasen.

Han viser til at Freyr har gjort «enorme investeringer» på Mo, og at det vil få «enorme konsekvenser» hvis Statnett tar fra dem reservasjonen i nettet.

Strømkø

Da Freyr fikk nettilknytning var det ingen konkurranse om kapasiteten på Mo. Etterpå har etterspørselen økt dramatisk, og nå står det 1400 MW i kø i dette området.

– Det var derfor gjennomgåelseed en gjennomgang av reservert kapasitet for å sikre at eksisterende reservasjoner ikke utgjør en ulovlig markedsbarriere for andre kunder, skriver Lie.

Kapasiteten er nå gitt videre til det australske gruveselskapet Fortescue, som vil produsere ammoniakk i nabokommunen Hemnes.

Ingen avtale

Statnett bemerker at det ikke finnes noen avtale mellom dem og Freyr. Avtalen er derimot mellom nettselskapet Linea og Svabo, som er det interne nettselskapet i Mo Industripark.

Det var Svabo som i høst vurderte at Freyr-prosjektet ikke var modent nok til å beholde reservasjonen, ifølge dokumenter TU har fått innsyn i.

Linea og Statnett skriver senere at de er enige i denne vurderingen.

Nylig ble det kjent at Freyr vurderer å selge Giga Arctic. I den nyeste kvartalsrapporten går det frem at den 75.000 kvadratmeter store hallen kan ende opp som datasenter.

En eventuell kjøper eller leietager må da søke på nytt om kapasitet i kraftnettet.