Statnett ser på teknologi som gjør det mulig å styre hvor kraften går

Mens strømprisene er skyhøye i sør, er de svært lave i nord. De lave prisene i nord skyldes kraftoverskudd.

Ved å få bedre overføringskapasitet i stamnettet mellom Nord- og Sør-Norge kan disse prisforskjellene utjevnes. Statnett ønsker raskere utbygging av linjekapasiteten mellom nord og sør.

Konserndirektør i Statnett Gunnar Løvås sa nylig til Aftenposten at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke kapasiteten, og at de derfor ser på muligheter for å øke den raskere enn de ellers hadde tenkt.

Foruten å bygge nye kraftlinjer ser Statnett også på bedre utnyttelse av linjekapasiteten ved hjelp av ny teknologi.

Vi har bedt Statnett om å utdype hvilken teknologi de ser for seg å ta i bruk. Anders Grønstvedt, avdelingsleder for driftsplanlegging i Statnett, sier at de jobber med å vurdere ulike muligheter for å bedre flyten mellom nord og sør, og skal se nærmere på hvilke tekniske løsninger som kan bli aktuelle.

Ser på fasevridere

– Ett konkret eksempel er å benytte fasevridere for bedre fordeling og økt kraftflyt, sier Grønstvedt.

Fasevridere er ikke ny teknologi. Det brukes i andre europeiske land. Det vil imidlertid være ny teknologi for Statnett.

Enkelt sagt vil en fasevrider hjelpe Statnett med å bestemme hvor kraften flyter.

Utgangspunktet i et sammenkoblet vekselstrømsnett er at du ikke aktivt kan styre hvor kraften går. I dag flyter mye av kraften produsert i nord sørover via Sverige. Det er Ohms lov: Strømmen tar minste motstands vei.

Faseskift i sin enkleste form handler om hvordan man kobler primær- og sekundærvinkling på en transformator. Du kan ha ulike fasevridninger ved å koble sekundærsiden på ulike måter. En fasevrider gjør i praksis det samme, men kan fininnstilles.

Kan tvinge kraft over på ønsket forbindelse

Kjetil Uhlen, professor ved Institutt for elkraftteknikk på NTNU, forklarer at kraftflyten på en overføringslinje er veldig nært knyttet til vekselspenningens relative fasevinkel mellom endepunktene i en kraftlinje. Man kan da påvirke kraftflyten med en fasevrider.

– I praksis tenker man seg en anordning i en transformatorstasjon som gjør at du kan styre fasevinkelen og tvinge kraften til å flyte mer i en annen retning enn Ohms lov ellers skulle tilsi, sier Uhlen.

Enkelt sagt kan man gjøre at strømmen «ser» en større motstand mot Sverige enn mot Dovre dersom fasevrideren for eksempel er plassert på overføringen mellom Trøndelag og Midt-Sverige.

– Du kan gjøre dette mekanisk, men også med kraftelektronikk. Omformerteknologi kan brukes til å tvinge kraftflyten en annen vei, sier Uhlen.

Kan flytte flaskehalsene i nettet

Det er likevel alltid et spørsmål om hvor flaskehalsene i nettet ligger, og hvor de eventuelt flytter seg som følge av et tiltak. Om det ikke noen flaskehals i transmisjonsnettet sørover i Sverigeog inn i Norge, så vil ikke fasevridere løse noe. Flaskehalsen vilda kunne flytte seg lenger sørover og vestover, ogfortsatt gi høyere strømpriser på Sørlandet.

Det er et komplisert bilde, forklarer Uhlen. Tiltak som gjøres ett sted i nettet kan påvirke andre steder i nettet. Statnett jobber med å beregne dette.

Tanken om å vri kraftflyten i nettet sørover over Dovre i stedet for via Sverige er ikke ny. Det var tanker som ble analysert for i alle fall 20 år siden, men har ikke vært sett på som et akutt behov tidligere, forklarer Uhlen.

På spørsmål om hvorvidt fasevridere er en fornuftig løsning å ta i bruk sier Uhlen at det er ett av flere tiltak som kan bidra til mer fleksibilitet i driften.

– Men det er ikke noe som reduserer kraftprisen på Sørlandet plutselig, sier han.

HVDC kunne gitt større grad av styring

– Er det annen teknologi man kunne sett på?

– Det som virkelig ville monnet for å øke overføringskapasiteten mellom nord og sør, er å erstatte en vekselstrømslinje med en høyspent likestrømsforbindelse (HVDC). Da kan man styre kraften i mye større grad. Det er kostbart og tar tid å bygge, men det ville kunne redusert flaskehalsen mellom Midt-Norge og Sør-Norgebetydelig.

Det eksisterer i dag så vidt vi vet ingen konkrete planer om å bygge likestrømsforbindelser i sentralnettet i Norge. Det jobbes med oppgradering av vekselstrømsforbindelsene fra 300 til 420 kilovolt. Det vil bidra til bedre kraftflyt på sikt.

Vi spurte Statnett om HVDC er en løsning de har vurdert. Kommunikasjonsrådgiver Marianne Veggeberg svarer at sentralnettet består av vekselstrømsledninger i dag, og at nettutvikling hos Statnett legger det til grunn videre.

– Situasjonen kan endre seg etter hvert som nettet bygges ut, og det vil dermed ikke være naturlig å ha en DC-ledning mellom to punkt i nettet, sier Veggeberg.

Vurderer temperaturoppgradering

Fasevridere er ikke det eneste tiltaket man ser på for å forbedre flyten mellom nord og sør. Grønstvedt i Statnett sier at de også kan vurdere å temperaturoppgradere ledningene slik at de kan overføre mer strøm.

Det vil si at de vurderer ledningens tilstand. Avstanden til bakken er viktig å kartlegge helt presist, forklarer Grønstvedt. Om det er mulig, kan avstanden mellom terrenget og ledningen økes.

Det er i stor grad denne avstanden som avgjør hvor mye en høyspentledning kan belastes. Når effekten økes vil det utvikles mer varme i lederen. Det gjør at lederne utvider seg, og at de begynner å sige lenger ned mot bakken.

Å opprettholde tilstrekkelig avstand til bakken er ikke bare viktig med tanke på mulighet for at dyr eller mennesker kan komme i kontakt med lederen. En leder som kommer i kontakt med vegetasjon kan utløse skogbrann.

Det er ikke utelukkende effekten som avgjør hvor mye sig som oppstår på linjen. Også vær og vind bidrar. En varm, vindstille dag kan i seg selv bidra til sig. Oppbygging av is bidrar til det samme om vinteren.

Det må derfor tas hensyn til dette når overføringskapasiteten bestemmes. Den kan variere gjennom døgnet, og settes på bakgrunn av værinformasjon og andre faktorer som påvirker linjenes minste avstand til bakken.

Tar hensyn til kraftflyt ved vedlikehold

Grønstevd sier Statnett også tar hensyn til flyt mellom nord og sør når de planlegger behovet for vedlikehold som vil kreve utkoblinger.

– Vi gjør alltid en stor jobb med å tilpasse utkoblinger til perioder der konsekvensen blir minst mulig. Vi gjør nå ytterligere vurderinger av om vedlikehold skal gjennomføres i de periodene det er planlagt eller om vi kan tilpasse bedre til den situasjonen det nå er i kraftmarkedet. Kortere utkoblinger og utsette utkoblinger er blant tiltakene vi vurderer, sier han.