Statnett: Planlegger for hybridkabel for havvind innen 2030

Statnett legger i dag fram sin nye nettutviklingsplan. Den viser hvor i Norge det skal bygges nytt nett de neste årene, inkludert mellomlandsforbindelser og havnett.

Statnett tror at havvind i Sørlige Nordsjø II blir lønnsomt allerede før 2030, og planlegger for at dette feltet blir bygget ut. Bakgrunnen er fallende utbyggingskostnader for havvind, samtidig som CO2-prisen og kraftprisene øker.

Statnetts analyser viser at en løsning som knytter havvind til både Norge og et annet land er «vesentlig mer samfunnsøkonomisk lønnsom» enn å bygge kabel bare til Norge (kalt radiell tilknytning).

Må starte før havvind-konsesjonen er gitt

Statnett viser til at det er relativt kort avstand til andre land, og at det er bred enighet blant havvind-aktørene om at hybridforbindelser er nødvendig for at det skal være lønnsomt å bygge ut havvind.

– Vi planlegger for at én hybridforbindelse (HVDC) skal kunne være ferdig innen 2030, skriver Statnett i planen.

De skriver ikke hvilket land en slik kabel skal tilknyttes, men flere havvind-aktører peker på Storbritannia.

Videre skriver Statnett at en slik utbygging tar lang tid, og at man må begynne å utvikle en slik løsning før det er bestemt hvilke aktører som får konsesjon for å bygge havvind.

To inntekter på samme kabel

Senioranalytiker i Statnett, Idar Gimmestad, sier at valg av tilknytning vil påvirke hvor mye havvind som blir realisert.

– Hvis man satser på radiell tilknytning, må vindkrafta betale hele tilknytningen. Med hybridkabel kan kablene brukes til utveksling når det er lav produksjon, og du får en inntekt til på samme tilknytning, sa Gimmestad på et seminar i regi av Polyteknisk Forening i dag tidlig.

Han sier at valg av kabelløsning må skje på forhånd. Ombygging fra radial til hybridkabel er verken teknisk eller økonomisk tilrådelig, ifølge Gimmestad.

Umoden DC-teknologi

– Hvis man velger hybrid, må det bygges fra begynnelsen av. Man må bestemme til hvilket land, og finne tilknytningspunkt hvor kraftflyten kan gå begge veier. Hvis man først har bygget en radial, er det uten opsjon om en utvidelse.

En annen utfordring er at HVDC-løsninger i dag er leverandørspesifikke. System fra ulike leverandører fungerer ikke sammen.

– Det må løses før man kan lage et stort masket nett i Nordsjøen. Man kan ikke si at én leverandør skal bygge hele havnettet, sier Gimmestad.

Nye kabler til Danmark?

Offshore-forbindelser vil også påvirke nettet på land, og Statnett må vurdere plassering av ny kraftproduksjon og mer forbruk ut fra dette.

– Det er sannsynlig med en videre utbygging av havvind etter 2030, som kan ytterligere øke behovet for innenlandske nettforsterkninger, skriver de i rapporten.

Statnett skriver at flere av dagens utenlandskabler når teknisk levetid i løpet av de neste tjue årene. Om man da skal erstatte kablene med nye, må vurderes av begge land.

Statnett er i gang med å vurdere om og når de eldste kablene mellom Norge og Danmark skal erstattes. De skriver at det eventuelt må ses i sammenheng med utviklingen av havvind, havnett og nytt forbruk på land.

Statnett skriver også at de ser økende flyt og flaskehalser mellom Norge og Sverige, særlig ved stor forbruksvekst i Nord-Norge.

Skriver ikke om Northconnect

Statnett skriver ikke noe konkret om andre mellomlandsforbindelser, som for eksempel Northconnect.

I morgen, 1. oktober, åpner den nye kraftkabelen mellom Norge og England for handel. Statnett skriver at det er viktig for dem å få erfaring med hvordan denne, samt den nye kabelen til Tyskland, påvirker systemdriften før de vurderer å øke kapasiteten til utlandet.

«Samtidig er økt overføringskapasitet mellom land avgjørende for at Europa skal nå sine klimamål og Statnetts kabler har en solid samfunnsøkonomisk nytte for Norge», heter det i planen.