Statnett om Tysklands-kabelen: Det føles urettferdig

– Norge kommer særlig dårlig ut fordi vi ikke har noen historikk å vise til. Mens Tyskland på eksisterende kabler tar utgangpunkt i historisk kraftflyt, starter vi på null. Det oppleves som urettferdig. Det burde vært grunnlag for betydelig høyere kapasitet på Nordlink, sier Gunnar G. Løvås, konserndirektør i Statnett.

I går ble det klart at Tyskland setter en minimumsflyt på bare 11,7 prosent på Nordlink-kabelen til Norge neste år. Det var resultatet etter forhandlinger hvor Tysklands utgangspunkt var en minsteflyt på null.

– Vi likte veldig dårlig den tyske Action Plan som kom i vinter, og dette er en bitteliten modifikasjon i riktig retning, med fortsatt med et minimumsnivå som er skuffende lavt, sier Løvås.

– Omstillingen har gått raskere enn vi kunne vite

Men selv om Statnett er skuffet, mener de at fysikken i nettet trolig vil gjøre at det går mer strøm på kabelen enn minimumskravet.

Siden Tyskland bare har ett prisområde (Norge har til sammenligning fem), kan man havne i en situasjon der strømprisen i Tyskland er høy, selv om Nord-Tyskland har mer enn nok vindkraft i nettet. Da vil markedet føre kraftflyten sørover fra Norden til Tyskland, mens det nord-tyske nettet ikke klarer å ta imot.

– Var dette et tema den gang man vedtok å bygge Nordlink?

– Vi visste at det var behov for nettforsterkninger på begge sider. Vi har gjort store oppgraderinger i Sør-Norge. Også Tyskland har gjort forbedringer, men det har vært vanskelig å få konsesjoner og dette har tidvis vært veldig omstridt i Tyskland. I tillegg har det blitt bygget ut veldig mye mer vindkraft i Tyskland. Omstillingen har gått raskere enn vi kunne vite, sier Løvås.

Begrenser flyten på alle sine kabler

Men det viktigste er ifølge Løvås at EU har innført en regel om minst 70 prosent flyt på mellomlandsforbindelser ved utgangen av 2025. Regelen er laget for å hindre diskriminering mellom land, men nå brukes den altså av Tyskland for å kunne begrense flyten de første årene.

– I innføringsperioden kan landene velge ulike strategier. Denne 70-prosentregelen er innført etter at prosjektet ble startet. Vi har kjent til den en stund, men tolkningen av hvordan den innføres i Tyskland var en nyhet for oss ved årsskiftet, sier Løvås.

– Hvorfor ville Tennet bygge kabelen, når de ikke har kapasitet til å bruke den etter hensikten?

– Vi opplever at Tennet har samme interesse som oss i at kabelen blir brukt best mulig. Det er ikke Tennet som har bestemt dette. Det er det tyske energidepartementet som har tolket EU-reglene, og dette berører alle utenlandsforbindelser fra Tyskland.

Vil påvirke lønnsomheten

Kapasitetsproblemene i det nordtyske nettet har lenge vært en utfordring for kraftutvekslingen mellom Tyskland og Danmark. Tyskland har jevnlig betalt danske vindkraftprodusenter for å stanse sine vindmøller, såkalt motkjøp. Løvås sier at det ikke er lagt opp til at Tennet kan gjøre motkjøp for å stanse flyten på Nordlink.

– Hva gjør minimumsgrensene for lønnsomheten til kabelen?

– Det er klart at dette vil påvirke negativt de første årene. Men vurderingene våre tilsier at effekten ikke blir så ille som man kan frykte. I mange situasjoner vil flyten gå tilnærmet som normalt. Vi får også mye verdi av import til Norge når det er lav pris på kontinentet. Vi vurderer fortsatt at Nordlink er et godt og samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt, men vi skulle veldig gjerne kunne tilbudt mer kapasitet, sier Løvås.

Fortsatt en nyttig kabel

– Vindkraftmotstandere bruker dette som et eksempel på at hele tankegangen om Norge som grønt batteri er feilslått. Hva svarer du dem?

– Dette skjer midt i en omstilling av energisystemene. At det vil være perioder i den omstillingen hvor vi ikke kan utnytte alt optimalt, er kanskje uunngåelig. Men vi mener fortsatt at samspill mellom norsk vannkraft og utenlands vindkraft er en grunnleggende god idé.

– Man skal ikke overdrive betydningen av én kabel, men vi har god nytte av å kunne importere fra flere land hvis det er tørt i Norge. Og det er god økonomi for oss å importere billig vindkraft fra kontinentet og eksportere dyrere vannkraft når det ikke blåser, sier Løvås.

Ikke samme problemer med kabel til England

I tillegg til Nordlink, er man også i gang med byggingen av North Sea Link til England. Den skal etter planen settes i drift i 2021.

– Kan det komme krav om begrensinger også her?

– Storbritannia er i ferd med å forlate det europeiske markedet, så hele situasjonen der er veldig annerledes. Det er også snakk om et veldig annerledes fysisk nett og et annet markedsdesign. Men felles for alle land er å få marked og fysikk til å spille sammen. Da er det ting å ta hensyn til som i spesielle situasjoner kan gi begrensninger i kapasiteten, så vi kan ikke garantere full kapasitet hele tiden. Men vi står definitivt ikke i samme situasjon når det gjelder Storbritannia, sier Løvås.