Statnett justerer prisområdegrense, men det løser ikke utfordringene med kraftnettet

Mel kraftverk, som før 13. juni lå i prisområdet NO3 (Midt-Norge), er nå en del av NO5 (Vest-Norge). For eieren av kraftverket betyr dette økte strøminntekter.

I Norge er det fem ulike prisområder for strøm, med høyst ulike strømpriser. Mens de nordligste områdene NO3 og NO4 har hatt normale eller lave strømpriser, har områdene lenger sør, deriblant NO5, hatt svært høye priser.

Grensene mellom prisområdene er bestemt av hvordan kraftsystemet i Norge er bygget opp. Hvilket prisområde du befinner deg i, og dermed hvilken strømpris du betaler, er derfor avhengig av hvor på det regionale nettet du er tilkoblet og hvor ledningen fra det regionale nettet er knyttet til sentralnettet.

Mel kraftverk har imidlertid vært en del av prisområdet NO3, selv om de har vært tilkoblet nettet i NO5.

Grunnen for grensejusteringen

Slik begrunner Statnett justeringen av grensen i sin pressemelding:

– Erfaringer fra driften av kraftnettet etter idriftsettelse av nye produksjonsanlegg viser at nettet normalt er delt nord for kraftverket, slik at Mel kraftverk da bør være en del av NO5.

Bengt Haugnes i Sogn og Fjordane Energi (SFE) er glad for at Statnett nå har endret grensa, etter det han omtaler som en periode med press på statsforetaket. Han forteller Teknisk Ukeblad hvorfor de har utfordret Statnett på dette:

– Én ting er at vi får altfor lite betalt ved å få NO3-prisene når vi allikevel sender krafta direkte inn i NO5 uten å være innom sentralnettet i NO3, sier han.

Men i tillegg til at SFE nå kan ta seg mye bedre betalt for den kraften som produseres ved Mel, løser grenseflyttingen også en annen økonomisk utfordring.

– Vi kjører kraftverket ut fra de prissignalene vi ser, og hvis vi ser den lave NO3-prisen, er det ikke sikkert vi kjører kraftverket til tross for et stort behov for kraft i det prisområdet vi er tilkoblet. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv bør vi se de prissignalene som er i de områdene vi faktisk mater krafta inn i, sier Haugnes.

Når Mel kraftverk nå er plassert i det samme prisområdet som de produserer kraft til, vil den krafta de bestemmer seg å produsere ut fra hvilke strømpriser de ser, stemme bedre overens med det behovet for kraft de faktisk er med på å dekke.

– Prisområdene er ikke statiske

Med de store prisforskjellene på strøm er det lett å tenke seg at mange kraftverkseiere kunne tenke seg å få justert grensene i sin favør.

Men selv om det ikke er første gang det forekommer en justering av prisområdene, tror Haugnes likevel at det aktuelle tilfellet kan ha vært nytt for Statnett og derfor krevd litt ekstra press fra SFE.

– Den delen av regelverket tror jeg aldri har blitt brukt før, så det har nok vært en litt ny utfordring for Statnett og, sier Haugnes.

Han refererer til artikkel 32 i EU-regelverket CACM (Capacity Alllocation and Congestion Management), som har en åpning for en forenklet prosess hvis budområdeendringen har minimal innvirkning på andre transmisjonssystemoperatører (TSO-er), det vil si operatører av transmisjonsnettet utenfor Norge.

Statnett på sin side oppgir ikke at de har opplevd press, men heller en lenger periode med dialog mellom partene. De påpeker også at det er flere grunner til at prisområdene kan endres.

– Prisområdene er ikke statiske og endres i takt med at for eksempel flaskehalser blir bygd ned eller at nye anlegg endrer flyten i nettet, skriver Statnett til TU.

Hvordan løse utfordringer i kraftnettet?

SFE eier flere kraftverk. De fleste ligger fortsatt godt plassert innenfor grensene til prisområde NO3.

Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om hvordan de lave strømprisene i Midt- og Nord-Norge, som utgjør prisområde NO3 og NO4, fører til at småkraftverk må stoppe produksjonen. For å løse problemet etterlyser Småkraftforeninga og eiere av småkraftverk en kraftigere utbygging av overføringslinjer.

Selv om Haugnes er fornøyd med at Statnett nå har endret grensen, mener også han at det fortsatt finnes uprøvde muligheter som kan gjøre kraftsystemet i Norge bedre. Helst en løsning som går fortere enn å bygge ut overføringslinjer.

– Det finnes muligheter, men jeg synes ikke Statnett har vært aktive nok på å utforske de mulighetene. Og nå har vi jo virkelig utfordringer i kraftnettet, så nå synes jeg de burde vært raskere på banen og utforsket alle muligheter for å øke flyten fra nord til sør, sier Haugnes.

Ubrukt kapasitet

I 2016 bygde Statnett ut en ny kraftlinje mellom Ørskog og Sogndal på 420 kV. På TU kunne man da lese at overføringskapasiteten på denne linjen, den såkalte termiske kapasiteten, ifølge Statnett var på om lag 2000 MW, men at de planla å tillate en kapasitet på kun 500 MW. Tall fra Nordpool viser imidlertid at snittet har ligget på 114 MW siden linjen ble satt i drift i 2016.

At linjene ikke kan bruke sin fulle kapasitet, begrunnes med Ohms lov, som sier at elektroner vil gå minste motstands vei. Slik som situasjonen er nå, betyr det at de oftest vil flyte sørover, noe som skaper flaskehalser og tap av strøm. Men ifølge Haugsnes finnes det måter å påvirke flyten av strøm på.

– Vi har utfordra Statnett over tid med å installere komponenter som gjør at de kan styre flyten i større grad, og da snakker vi om såkalte tverreguleringstransformatorer og back-to-back-transformatorer, sier Haugnes.

Inntil nylig har dette blitt møtt med avvisning fra Statnett, forteller Haugnes.

På spørsmål fra TU svarer Statnett at de er i gang med å utforske løsninger på problemene i kraftsystemet.

– Vi gjennomfører nå et større utredningsarbeid hvor vi ser på ulike virkemidler for å øke nord-sør-flyten i strømnettet. Ett av tiltakene vi ser på, er muligheten for å installere slike komponenter, skriver Statnett.