energi

Statnett: Europa kan få gratis strøm 30 prosent av tiden

Utviklingen av grønn industri går saktere enn forventet. Det kan gi null-priser – eller lavere – over 30 prosent av tiden i Europa i 2029, ifølge ny analyse fra Statnett.

Statnett nedjusterer prognosene for kraftbehovet til industrien de neste fem årene. Kraftlinjene på bildet går fra Statkrafts Aura-kraftverk inn til Hydro Aluminium Sunndal.
Statnett nedjusterer prognosene for kraftbehovet til industrien de neste fem årene. Kraftlinjene på bildet går fra Statkrafts Aura-kraftverk inn til Hydro Aluminium Sunndal.

For tredje år på rad nedjusterer Statnett sine prognoser for kraftforbruk i Norge. Siden i fjor har Statnett nedjustert og forskjøvet veksten i kraftforbruket til industri både i Norge og Europa.

Dermed antar man også en lavere kraftpris enn i forrige kraftmarkedsanalyse.

– Innen kraftintensiv industri og næring er det mange prosjekter. Samtidig er det få prosjekter som er helt sikre. Samlet øker forbruket med 7 TWh i denne kategorien i Medium. Dette er langt under det reserverte volumet, og også mindre enn i forrige analyse, skriver Statnett i analysen.

Mindre til batterier og hydrogen

Statnett forventer nå 20 TWh vekst i forbruket til elektrifisering og ny industri i 2029. Det er 5 TWh mindre enn i fjorårets årets basisprognose, som gikk frem til 2028

– Det tar lengre tid enn hva mange aktører har varslet før nytt forbruk blir realisert, konkluderer Statnett i sin analyse.

Statnett har år for år nedjustert forventet forbruk i medium-scenariet i sine kraftmarkedsanalyser. Årets utgave strekker seg fram til 2029. Foto: Statnett
Statnett har år for år nedjustert forventet forbruk i medium-scenariet i sine kraftmarkedsanalyser. Årets utgave strekker seg fram til 2029.

Statnett regner samme vekst som før innen datasentre og elektrifisering av oljeplattformer.

Forbruket til batteriproduksjon og hydrogen er derimot nedjustert siden sist. Statnett forventer også at enøk vil gi en svak nedgang i privat strømforbruk de neste fem årene.

Ingen ny vindkraft

Men selv om økningen er mindre enn tidligere antatt, er det fortsatt en økning. Samtidig tror Statnett at det blir lite ny kraftproduksjon i Norge de første fem årene.

I sitt medium-scenario har Statnett ingen ny vindkraft, og 6 TWh mer sol- og vannkraft. Dermed reduseres kraftoverskuddet i Norge til 3 TWh i 2029.

I fjor var kraftoverskuddet nesten 18 TWh.

Gratis strøm 30 prosent av tiden

Statnett utelukker ikke at det kan komme en ketchupeffekt hvor mange planlagte prosjekter realiseres.

– Men som ellers i Europa kan sterk konkurranse fra Kina og USA om utvikling av grønn industri, høye kostnader for hydrogen og ulike utfordringer gjøre at trenden med utsettelser av veksten fortsetter, skriver Statnett.

Samtidig som den grønne industrien lar vente på seg, bygger Europa ut sol- og vindkraft som aldri før: Samlet ligger det an til å bli bygget ut rundt 250 TWh sol- og vindkraft i Europa i 2023 og 2024, ifølge rapporten.

Det vil gi enda flere timer der strømprisene faller til null, både på kontinentet og i Storbritannia, ifølge Statnett.

– I likhet med Norge går veksten i forbruket saktere, og det ligger an til flere timer med svært lav kraftpris. Europeiske kraftpriser kan komme ned mot null eller lavere i mer enn 30 prosent av tiden i 2029, skriver Statnett.

Forventer priser på dagens nivå

Dette vil veie opp for at kraftoverskuddet i Norge går ned, ifølge konserndirektør i Statnett, Gunnar Løvås.

– Vi forventer gjennomsnittspriser i Norge rundt dagens nivå de neste fem årene. Utfallsrommet er imidlertid stort, og det kan bli perioder med høyere eller lavere kraftpriser, sier Løvås.

  • Statnett forventer kraftpriser i Sør-Norge på 50-55 €/MWh i snitt i 2029.
  • Snittprisene i Nord- og Midt-Norge holder seg lavere; rundt 25-40 €/MWh.

Dette avhenger av forbruket i Norge og nabolandene; i tillegg til været.

Konserndirektør for Kraftsystem og Marked i Statnett, Gunnar Løvås. Foto: Ellen Synnøve Viseth
Konserndirektør for Kraftsystem og Marked i Statnett, Gunnar Løvås.

Hvis alt forbruk som har reservert kapasitet i Norge blir realisert, vil det gi 20-25 TWh i kraftunderskudd i 2029, og mye høyere priser enn i andre land. Dette scenariet holder ikke Statnett som sannsynlig.

Større sesongvariasjon

Det vil også bli større sesongvariasjon i prisene, særlig i Sør-Norge.

Mer sol- og vindkraft gjør at det oftere produseres langt mer kraft enn det er behov for, noe som presser ned prisene.

Samtidig kan det bli flere tilfeller av effektmangel i timene med størst forbruk, typisk midt på vinteren, noe som kan gi timer med svært høye kraftpriser.

I sin basisprognose spår Statnett en fornybar-andel på 60 prosent i 2029 i Europa (Spania og Portugal ikke inkludert). Legger man til kjernekraft, vil over 77 prosent av kraftproduksjonen være utslippsfri i 2029, ifølge analysen.

Powered by Labrador CMS