Staten skrur opp forventningene til årets olje- og gassinntekter

Etter at regjeringen i fjor høst varslet et kraftig fall i olje- og gassinntektene i 2026, viser nye tall i revidert nasjonalbudsjett at statens inntekter fra petroleumsnæringen likevel holder seg høye. Nå anslås inntektene til 686 milliarder kroner, opp fra 664 milliarder i fjor.

Petroleumsvirksomheten har gitt og gir store inntekter til fellesskapet, sier energiminister Terje Aasland i en uttalelse.

– Gjennom handlingsregelen har disse inntektene stor betydning for fastlandsøkonomien og for finansiering av velferdsstaten, både i dag og i fremtiden, sier han.

Når det gjelder produksjonen av olje og gass på norsk sokkel, er det ventet at den vil ligge på samme nivå som i fjor. Da var oljeproduksjonen den høyeste siden 2009.

Kraftig prisøkning

I årets nasjonalbudsjett, lagt frem i fjor høst, anslo regjeringen at inntektene fra olje- og gassvirksomheten ville falle til 521 milliarder kroner i 2026, ned fra 664 milliarder kroner året før.

Med det signaliserte regjeringen at inntektene fra petroleumsbransjen skulle fortsette å falle etter de skyhøye nivåene i 2022 og 2023.

Rekordnivåene skyldtes at Russlands invasjon av Ukraina førte til en energikrise i Europa, og dermed økte inntektene fra oljebransjen betydelig.

Men med krigen i Midtøsten i år har både oljeprisene og gassprisene igjen steget voldsomt, noe som igjen har drevet opp petroleumsinntektene.

– Nå er det faktisk 1,1 milliarder kroner i ekstra gassinntekter hver dag sammenlignet med før angrepet, uttalte investeringsdirektør Robert Næss i Nordea til NRK i mars.

Før krigen startet 28. februar, kostet oljen rundt 70 dollar fatet. Den har senere variert med utviklingen i konflikten.

Mandag denne uken lå prisen på nordsjøoljen igjen oppe på i overkant av 105 dollar fatet etter å ha falt til under 100 dollar etter meldinger om mulige fredsforhandlinger i Midtøsten.

Aasland: – Bidrar til energisikkerhet

Av økningen på 164,1 milliarder kroner i de forventede inntektene skyldes 94,7 milliarder høyere anslag for skatte- og avgiftsinntekter fra virksomhetene og 69,8 milliarder høyere netto inntekter fra statens direkte økonomiske engasjement i petroleumssektoren.

– Økningen skyldes høyere gass- og oljeprisforutsetninger, skriver regjeringen i proposisjonen til Stortinget om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i årets statsbudsjett.

– I en tid preget av geopolitisk uro globalt bidrar norsk energi direkte til energisikkerhet, økonomisk stabilitet og nasjonal sikkerhet hos våre allierte, sier Aasland.

Energiministeren legger til at det er avgjørende at Norge videreutvikler sokkelen for å forsette med å være en stabil og langsiktig energipartner.

Norsk sokkel står for 30 prosent av gassforbruket og 14 prosent av oljeforbruket i EU og Storbritannia, ifølge regjeringen.