Solkraft størst for første gang

Solkraft leverte i juni 2025 22,1 prosent av EU sin elektrisitet – det er første gang solenergi tar plassen som den mest produserende kilden i løpet av en måned.

Ember Energy, som kom med rapporten, mener Europa er i ferd med å bli en solkraft-gigant.

– Solkraft er ikke styrbar. Du kan ikke velge når sola skal skinne, sier Asbjørn Torvanger, seniorforsker ved CICERO, som mener vi må være bevisste implikasjonene ved en økt sol- og vindkraftandel i energibildet.

Solrekord for en rekke land

Solkraft er verdens raskest voksende energikilde, med en global økning på 29 prosent i 2024. 13 medlemsland satte ny månedsrekord for solkraftproduksjon i juni. Dette er resultat av både rask utbygging og en periode med varmt og solrikt vær.

Solkraft spilte også en viktig rolle under hetebølgen mot slutten av måneden, ved å bidra til å møte den økte strømetterspørselen.

Bak utviklingen ligger en rekke målrettede tiltak fra EU.

Fornybart presser ut fossilt

Også vindkraft har styrket seg etter en svak start på året, og satte produksjonsrekord både i mai og juni. Flere nye havvindparker har blitt satt i drift siden i fjor sommer, og bidrar til veksten.

Samtidig nådde kull sin laveste andel av strømproduksjonen i EU noensinne.

Likevel var den samlede fossilbaserte produksjonen i første halvår 2025 hele 13 prosent høyere enn året før. Dette skyldes særlig økt bruk av gass, som steg med 19 prosent – drevet av lav vannkraft- og vindproduksjon i årets første måneder.

– Gasskraftverk har en viktig rolle fordi de er raske å regulere. Når det er lite sol eller vind, er det mye enklere å starte opp et gasskraftverk enn for eksempel et kullkraftverk, sier Torvanger.

Ekspert advarer

Europa er altså i ferd med å bli en solkraft-gigant med denne vekstraten, konstaterer Ember Energy.

Asbjørn Torvanger er PhD i samfunnsøkonomi og ekspert på klimaøkonomi og dekarbonisering i Norge og Europa. Han understreker at veksten i solenergi i Europa er positiv, men bare gir full verdi hvis kraftsystemet samtidig styrkes med fleksible løsninger.

– Når du får stadig mer variabel kraftproduksjon, må du ha andre kilder som kan fylle inn når det er lite sol og vind, sier han.

Torvanger peker på en svak negativ korrelasjon mellom sol og vind – ofte gir lavtrykk lite sol, men mer vind.

Men denne dynamikken er ikke nok til å sikre fleksibilitet i systemet, advarer han, og viser til fenomenet dunkelflaute – når både sol og vind svikter samtidig.

Solenergi har i sommermånedene levert rekordhøyt, men produksjonen er ikke jevnt fordelt over døgnet eller året. Det gjør fleksibilitet avgjørende – både teknologisk og markedsmessig.

I et system med høy andel væravhengig produksjon mener Torvanger at både vannkraft, gasskraft og batterier vil være nødvendige for å sikre forsyningssikkerhet og stabile priser.

– Spørsmålet er ikke bare hvor mye solkraft som installeres, men hvordan du integrerer den i et system som faktisk leverer når behovet er der.