Solceller i kulde? – Jo kaldere, jo bedre

Først storm og enorme snømengder i sør, deretter Sibir-kulde i nord og på Østlandet. Hvordan påvirker det de mange solcellepanelene som er installert på norske tak og fasader?

TU har spurt Solenergiklyngen og Norconsult om hva solcelle-eiere bør gjøre når Kong vinter viser muskler:

– Tåler solcellene minus 20 grader?

– Ingen problemer. Jo kaldere, jo bedre produserer de, sier Maja Busch Sevaldsen i Solenergiklyngen.

Hun forteller at IFE nå har et forskningsprosjekt gående som ser på effekten av mekaniske belastninger ved lave temperaturer, men at konklusjonen ikke er klar ennå.

– Ja, solcellemodulene i seg selv tåler minusgrader. Det er blant annet montert solcellemoduler på forskningsstasjonen Troll i Antarktis. Det er mer utfordringer med snø og is som kan slite mekanisk på rammene av solcellemodulene, festestrukturen, kabler og annet. Men gjort riktig er det ikke noen stor utfordring, skriver Martin Brunstad Høydal i Norconsult.

– Er det noen produksjon fra norske solceller nå?

– Helt grovt snakker man gjerne om at vinterproduksjonen fra november til februar står for 2–5 prosent av årsproduksjonen. Altså er det ikke veldig mye produksjon, skriver Høydal i Nordconsult.

Høydal skriver at det i hovedsak er fasademonterte, sørvendte solceller som produser strøm nå. Disse produserer gjerne en del mer, på grunn av lav sol og kald luft. I tillegg kan snø på bakken reflektere sol opp på panelene:

– Solenergianlegg på fasader produserer veldig godt nå om vinteren: det kan være 20–30 prosent av maksproduksjon om sommeren, i områder med snø på bakken enda mer, skriver Sevaldsen i Solenergiklyngen.

– Påvirker kulde i seg selv produksjonen?

– Ja, den blir bedre. Spenningen går opp ved lavere temperatur og panelene blir da i utgangspunktet mer effektive, skriver Sevaldsen.

Høydal i Norconsult skriver at fordi solcellene har en negativ temperaturkoeffisient, produserer solcellemoduler i Sør-Norge på linje med deler av Tyskland:

– Fordi det er litt kaldere, så tar vi igjen deler av tapet av å ha mindre og svakere sol på sommeren.

– Hvor mye snø kan det ligge på panelene før man bør opp på taket og måke?

– Solcellene og stativsystemet blir dimensjonert for snølasten til stedet hvor det ligger. I kystnære strøk vil man bruke et lettere system/mindre støtter, da vil systemet tåle kanskje 200kg/m². På steder med høyere snølaster bruker man et tyngre system med mer støtteføtter, da kan snølasten blir opp til 500kg/m², skriver Sevaldsen.

– Man må også å tenke på konstruksjonen under solenergisystemet: ofte er selve bærekonstruksjonen ikke et stort problem, men det kan hende at man må legge et trykkfast isolasjonslag og et nytt tekkingslag under et solenergianlegg for å forhindre nedpress under støtteføtter og lekkasjer på sikt. Dette gjelder i hovedsak for tak med veldig myk isolasjon fra før, når høye snølaster til stede, skriver hun.

Advarer mot skråkrefter og skjevlast

Høydal i Norconsult skriver at det kommer veldig an på solcellemodulene og hvordan de er festet, men at solcelleanlegg generelt skal være dimensjonert for å tåle at snøen ligger der.

– Det er forskjell på moduler på flate tak, som ligger rimelig flatt (10 grader) og dermed får en jevn fordeling. Mens på skråtak kommer det skråkrefter inn, som er litt skumlere og kan gi vektubalanse.

Han advarer også mot skjevlast:

– Dersom det er veldig mye snø på begge sider av et skråtak og man tar bort vekten på ene siden, kan det være uheldig.

Ikke skrap

På generell basis advarer ekspertene mot å fjerne snø fra panelene for å eventuelt øke produksjonen:

– Taket og panelene skal i utgangspunktet tåle en del snø dersom installatøren har gjort ting riktig. Selv om det er kommet mye snø på kort tid er det ikke sikkert at snødybden er like ekstrem. Uansett skal man være forsiktig med å skrape på panelene, da det kan gjøre stor skade. Som regel er det ikke verdt ekstraproduksjonen man kan få ved å fjerne snø på vinteren, sier Sigbjørn Grini i Norconsult.