Slik vil han unngå ny kraft fra land-konflikt i Midt-Norge

Nå har alle de planlagte kraft fra land-prosjektene fått reservert kraft. Sist ut er elektrifiseringen av Snorre-plattformen i Tampen-området, som fikk reservert nettkapasitet i mars. Dermed er det nå nok et prosjekt som får kraft fra land fra strømprisområdet i Midt-Norge.

Men i Trøndelag møter prosjektene motstand, på grunn av en forverret kraftsituasjon.

Trøndelag fylkeskommune har blant annet uttalt at det vil være fare for industriarbeidsplasser i Midt-Norge, dersom kraft fra land-prosjektene gjennomføres.

Energiminister Terje Aasland (Ap) har merket seg motstanden, men tror utvidelse av vannkraft, og etter hvert mer vindkraft, vil gjøre at de unngår at situasjonen blir for betent.

305 MW

Fra før er kraftledningen ut til Draugen og Njord under bygging, mens Halten-prosjektet nærmer seg en investeringsbeslutning. De vil kreve henholdsvis 80 MW og 135 MW. Snorre-elektrifiseringen fikk reservert 180 MW, men Equinor har siden gitt beskjed om at de kun vil trenge halvparten.

Elektrifiseringsprosjektet på Tampen er allerede nedskalert, ved at Visund-feltet er utelatt. Nå er det også klart at heller ikke Gullfaks vil få kraft fra land, og at det kun er Snorre som gjenstår. Prosjektet vil altså nå kreve en kapasitet på 90 MW.

Til sammen er det snakk om en nettkapasitet på 305 MW, som skal hentes fra samme strømprisområde, NO3 i Midt-Norge.

Det tilsvarer de to kablene ut til Utsirahøyden, som forsyner gigantfeltet Johan Sverdrup og ni andre felt med kraft fra land. Det er også nesten like mye som de 350 MW som elektrifiseringen av Melkøya krever.

Med den lokale motstanden mot Melkøya-prosjektet og omkampen om elektrifiseringen på Stortinget friskt i minne, er verken statsråden eller bransjen spesielt lystne på en ny kraft fra land-konflikt.

– Det viktigste nå er at vi får bygget ut mer kraft, både i Midt-Norge og andre steder, sier Aasland til TU.

Kraftbehov

Statsråden påpeker at det er stor etterspørselsvekst etter kraft i Midt-Norge, men at det ikke er olje- og gassektoren som er den sterkeste driveren til det.

– Så uansett hvordan man løser olje- og gassindustriens fremtidsbehov, så vil det være et stort behov for mer kraftutbygging og bedre nettsystemer.

Han understreker at de siste elektrifiseringsprosjektene, som fortsatt ikke er besluttet gjennomført, vil være viktige for å kutte klimagassutslipp.

– Hvis vi får søknader, så vil vi vurdere dette fra prosjekt til prosjekt, som vi har gjort frem til nå. For vi ønsker ikke at dette skal ødelegge kraftsystemet på land, poengterer Aasland.

Vann og vind

Aasland peker på det kommer stadig nye prosjekter inn til NVE, blant annet store prosjekter for effektoppgradering av vannkraft.

– Og så tror jeg det kommer til å løsne for vindkraft på land nå, når kommunene blir kjent med de rammebetingelsene som ligger der, og at de faktisk har trygghet i at de har en vetorett, sier han.

– Så er vi jo i gang med havvind, og jeg tror også Utsira Nord vil bli bygd ut. Jeg er optimist på at vi skal klare å få inn mer kraft i fortsettelsen, legger han til.