Slik kan vassdraget levere mer kraft uten nye, store inngrep

Anlegget kan kalles et skoleeksempel på en liten utbygging som utnytter en eksisterende vannvei som allerede er utbygd og regulert.

– En god måte å utnytte restpotensialet på, uten nye, store inngrep, sier Arne Sandvold, som var prosjektleder for utbyggingen av Vesle Kjela kraftverk.

Det ligger rett nedenfor Kjelavatn på Haukelifjell, hvor Statkraft nå bygger helt nye demninger i kappløp med høyfjellsvinteren.

Lønnsomt

– Her utnyttet vi vann og et fall i eksisterende vannvei. Det var begrenset hva vi trengte å bygge ut, siden det fantes infrastruktur på stedet, forteller Sandvold.

Og siden byggearbeidene ikke påvirket kraftproduksjonen i vassdraget var det et lønnsomt prosjekt.

Ofte er bøygen for slike prosjekter at de innebærer stans i produksjonen.

– Vannet er veldig mye verdt, sier Sandvold.

– Et eksempel: Planlegger du å oppgradere et kraftverk med for eksempel å øke størrelsen på en turbin, så kan lønnsomheten i prosjektet bli drept av kostnadene med stans i produksjonen mens du installerer den nye turbinen, opplyser han.

– Stans og begrensninger i produksjonen er mer kostbart enn mange tenker over.

Et passe lite kraftverk

Med en effekt på 8,5 MW er det et lite kraftverk.

– Kraftverket er for lite til å utløse grunnrenteskatt, slik reglene så ut da. Nå er de endret, så skulle vi bygd det i dag ville vi kanskje bygd større. Uansett: Med grunnrenteskatt så ville ikke et slikt prosjekt vært lønnsomt, forteller Sandvold.

Vesle Kjela er så vidt lite i sammenhengen at det hender Statkraft rett og slett tapper vann forbi, fordi det er viktigere kraftverk lenger nede i systemet som trenger vannet.

– Enkelte slike kraftverk er blitt kalt en grønn propp, siden de sinker kraftproduksjonen lenger ned i systemet. Men her har vi tappetunnel forbi, og da er det slett ingen grønn propp, sier han.

Sprøytet taket med betong

Prisen for hele kraftverket ble på rundt 250 millioner kroner, fem til ti prosent over budsjett.

Grunnene til at det ble dyrere: Dels ble det koronaforsinkelser, dels var det en svært krevende 2020-vinter som satte kjepper i hjulene, og dels ble det brukt mer sikring med sprøytebetong i fjelltunneler og -haller.

– Kvaliteten på fjellet var ikke dårlig. Men vi valgte å sprøyte taket i alle fjellområdene med betong, og det var mer enn vi hadde planlagt. Det ble langt mer effektiv tunneldriving av å legge sprøytebetong på alle takflater, ikke bare enkelte steder, sier Sandvold.

Han forteller at Statkraft beregner en levetid på opp mot 70 år på bygninger. Mekanisk utstyr er beregnet å vare i 40 år, mens elektroutstyr, som generatoren, har en beregnet levetid på 30 år.