Skrev master om høyanriket uran og thorium: Ville valgt det samme igjen

19. januar måtte Sandra Borch gå av som statsråd etter plagiat-avsløringer i sin masteroppgave. Siden har helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fått liknende anklager mot seg. TU har spurt en rekke profilerte personer om deres erfaringer med å skrive masteroppgave. Har du tips eller vil fortelle om din oppgave, kontakt david@tu.no

– Hva handlet oppgaven om?

– Jeg studerte å bruke høyanriket uran fra atomvåpen sammen med thorium i moderne reaktorer. Jeg gjorde simuleringer av bruk i den finske reaktoren EPR. Det er en måte å bruke høyanriket uran på til fredelige formål – og å bruke thorium, som Norge har mye av. Det var veldig artig å forske på!

– Gjorde du noen funn?

– Jeg så på hvordan man kunne utnytte ressursene bedre og samtidig få mindre avfall. I dag resirkulerer man avfallet bare én gang. Jeg så på muligheten for å gjenbruke det seks–sju ganger.

– Har funnene dine/tesen stått seg for ettertiden?

– Funnene står seg og har blitt brukt i andre vitenskapelige arbeider etterpå. De ble også publisert som en fagfellevurdert artikkel i Annals of Nuclear Energy i 2011.

Finner gode forklaringer i oppgaven

– Har man gått videre med å ta i bruk høyanriket uran og thorium?

– Nei, det har ikke gått så veldig mye videre. Forskningsfronten er på et veldig teoretisk nivå, og det tar lang tid før industrien kommer dit. Pr. i dag er det mer enn nok uran i verden, så det er ikke noe press for å gjøre dette.

– Jeg treffer mange folk som er veldig ivrige på at Norge må ta i bruk thorium. Da er det greit å ha jobbet med dette og kjenne til fordelene og ulempene. Blant annet at det vil kreve enorme ressurser, både materielt og kunnskapsmessig, hvis Norge skulle utviklet slik teknologi alene.

– Har du hatt nytte av selve masteren?

– Absolutt! Ett hundre prosent. Både fordi jeg gikk videre til å skrive doktorgrad, men også i jobben min, hvor jeg får veldig mange spørsmål om thorium og avfall. Jeg har mastergraden min på kontoret og bruker den ofte. I den finner jeg mye teori, som prinsippene bak energifrigjøring, forklart på en enkel måte.

– Vi får mange spørsmål om hva atomavfall består av og hvor radioaktivt det er. Fordi jeg har skrevet om dette, er jeg aldri redd for å få spørsmål. Jeg vet hva jeg kan – og hva jeg ikke kan. Jeg har også nytte av den generelle forskerkompetansen, det å forstå hvilken kunnskap som er sikker og ikke.

Liker små skritt videre

– Hva ville du skrevet master om i dag, hvis du skulle velge på nytt?

– Jeg ville valgt det samme igjen. Jeg valgte ut fra interesse og fikk to gode veiledere som var lydhøre for hva jeg ønsket. Mange ville heller se på helt nye reaktortyper, men jeg liker at det ikke må en revolusjon til, men at man går et lite steg videre.

– Må man ha mastergrad for å kunne utføre din jobb?

– Ja og nei. Grunnen til at jeg fikk jobben, var at jeg har drevet utstrakt formidling om kjernefysikk og kjernekraft. Hvis Norsk Kjernekraft skulle søke etter en kommunikasjonsdirektør nå, var det ikke gitt at vedkommende måtte ha en mastergrad, men jeg antar at det ville vært ønskelig.

– Jeg er mye ute og snakker med folk, og jeg kunne ikke svart like godt hvis jeg ikke hadde gått så mye i dybden som jeg gjorde på master- og doktorgraden.

– Har du kjørt oppgaven din gjennom Copyleaks?

– Nei. Denne oppgaven baserer seg på datasimuleringer jeg selv har gjort og egne analyser, så jeg har ikke tenkt tanken engang.