Skal finne ut om matjord kan huse solcelleanlegg

– Nå trenger vi både mat og kraft, og forhåpentligvis kan vi få til begge deler uten at det ene går ut over det andre. Det er det vi skal undersøke her, sier solenergi-forsker Espen Olsen ved NMBU.

– For oss er dette en vinn-vinn-situasjon, hvis vi i tillegg ikke setter ned matproduksjonen nevneverdig. Men det gjenstår å se, sier han.

Verdifullt areal

Det er ingen annen energikilde i verden som vokser raskere enn den fornybare solkraften.

Dersom utviklingen fortsetter, kan så mye som 30 prosent av verdens elektrisitetsbehov dekkes av solenergi i 2040, ifølge Statkraft.

Utfordringen er å finne et egnet område der man kan sette opp store solcelleanlegg uten å bygge ned urørt natur.

– All konvertering av fornybare energikilder til strøm er arealkrevende. Det handler om ikke å bygge ned uberørt natur, og landbruksjord er ikke uberørt natur, sier Olsen.

Det er kun drøyt 3 prosent dyrket mark i Norge, og forskeren understreker at jordbruket er svært verdifullt og at man ikke kan risikere å nedsette matproduksjonen.

I Norge har vi også en nasjonal forskrift som sier at man ikke kan bruke dyrket mark til annet enn landbruksproduksjon hvis produksjonen påvirkes negativt.

Genererer mye strøm

Uansett viser det seg at panelene gjør en strålende jobb på jordet.

– Teknologien som er inne i disse solcellemodulene, er noe som kalles heterostrukturceller, og de er de mest avanserte cellene som finnes, sier Olsen.

I tillegg har modulene et funksjonelt materiale som konverterer ultrafiolett lys til blått lys som har høyere konverteringseffektivitet inne i selve solcellene, forklarer han.

Olsen ser stort potensial i dette, og anlegget har allerede vist seg å generere mye strøm.

– Dette anlegget her er på omtrent 27,5 kilowatt, og hvis det hadde stått optimalt montert mot sør, hadde vi kanskje kunnet få 1000 kilowattimer per kW installert, og kanskje litt i overkant av det, kanskje 30.000 kWt i året. Men vi må montere det i øst–vest og vertikalt i tillegg.

– Vi har vi gjort gode modelleringsforsøk som viser at vi får omtrent 25.000 kWt, sier han.

Ifølge Olsen kan samdriften være en mulig ny inntektskilde for bønder.

Hypotesen er likevel at panelene vil påvirke produksjonen.

– Det vil få en innvirkning, men det blir spennende å se hvor mye, sier Olsen.

Allerede i Sør-Europa

NMBU-forsker Sahameh Shafiee har også tro på forskningsprosjektet.

– Når solcellepaneler integreres i jordbruksarealer, skaper de et nytt mikroklima rundt plantene. Panelene kan redusere vindpåvirkning og gi perioder med skygge. På varme dager kan dette bidra til å redusere stress hos plantene og begrense vanntapet, sier hun.

Teknologien er allerede tatt i bruk flere steder i Sør-Europa, men forholdene der er annerledes enn i Norge, ifølge Shafieeh.

– I områder med høye temperaturer og tørke kan skyggen fra panelene bidra til å redusere fordamping og forbedre plantenes vannutnyttelse. Samtidig vil effekten avhenge av plantekultur, klima og hvordan systemet er utformet. Derfor er det viktig å undersøke hvordan agrivoltaiske systemer fungerer under norske forhold, sier Shafiee.

Forskningsanlegget har fått navnet AgriSol, og det kom gratis fra tyske Next2Sun, som vil teste teknologien i nordisk klima.

Hafslund og Solcellespesialisten har også bidratt til anlegget, som er delfinansiert av Forskningsrådets prosjekt, EnviSol.

– Stor diskusjon

Solenergi-forsker Olsen understreker at det er kontroversielt innenfor næringen å bruke jordbruksareal til solcelleformål.

– Det er nok en ganske stor diskusjon rundt dette. Noen ser på dette som en mulighet, mens andre ser på det som en trussel. Det forstår jeg, sier han.

– Hvis det er mye nedsatt produksjon, så er dette uaktuelt å gjøre i Norge, sier Olsen.

Blant dem som er skeptiske til å plassere solcellepaneler på norske kornarealer, er interesseorganisasjonen Norges Bondelag.

– Inntil det motsatte er bevist mener vi at kornarealer ikke skal brukes til solenergi, sier næringspolitisk sjef Simen Solbakken, som representerer Bondelaget i referansegruppen for prosjektet.

– Men hvis det skulle vise seg at vindbeskyttelse og mikroklima som skapes av panelene, øker avlingene, kan det kanskje vurderes annerledes, fortsetter han.

Solbakken slår fast at det må være ledig plass rundt panelene for å beskytte dem mot jordbruksmaskinene.

I tillegg må den eventuelle økningen i avling kompensere for plassen man mister til solcellepanelene, mener han.

– Kunnskap er aldri feil, men inntil vi får verifiserte avlingstall i et normalt driftsopplegg, slik bonden ville drevet jorda, forblir Bondelaget svært skeptisk, sier Solbakken.