Skal bygge batteriparker for å støtte strømnettet

Elinor Batteries skal levere batterier til tre norske prosjekter med samlet lagringskapasitet på 40 megawattimer og en investeringsramme på 80 millioner kroner.

Saken ble først omtalt i Dagens Næringsliv.

Investeringsselskapet Valinor eier prosjektene, og skal levere systemtjenester som bidrar til å stabilisere kraftnettet.

Det første anlegget planlegges i Drangedal, der batteri kombineres med termisk energilagring i samarbeid med NTNU-spinoffen Cartesian. Prosjektet støttes av Enova.

Detaljer om de to andre prosjektene er ikke spesifisert, ut over at de omtales som noen av de største batteriparkene som noen gang er bygget i Norge.

Kan gi redusert støttekostnad

Statnett har de siste årene økt bruken av såkalte systemtjenester for å holde balansen i kraftnettet. Kostnadene har økt, og i pressemeldingen heter det at prosjektene skal kunne delta i reservemarkedene.

– Batterier bør bli en helt avgjørende del av det norske kraftsystemet fremover, sier Pål Selboe, administrerende direktør i Valinor.

Han viser til erfaringer fra Sverige, hvor Svenska kraftnät har kunnet redusere sitt budsjett for støttetjenester i kraftystemet med to milliarder svenske kroner i 2024. Dette som følge av at batterier fikk delta i frekvensmarkedene.

Elinor Batteries planlegger samtidig å etablere en egen fabrikk for batteriproduksjon i Orkland i Trøndelag. Frem til den eventuelt står klar, har de inngått partnerskap med kinesiske Morlus Technology, som skal levere batteriene fra Kina.

Ingen avtale med Statnett

Elinor-sjef Arne Fredrik Lånke sier leveransen gir selskapet verdifulle referanser og markedsposisjon foran nye prosjekter mot 2026–2027. Det foreligger foreløpig ingen avtale med Statnett, men batteriene kan delta i flere av de eksisterende reservemarkedene.

– Forutsetningene for batterier og annen fleksibilitet i krafftsystemet er i bevegelse, eksempelvis så vi i forrige uke at Statnett åpnet for at enheter under 10 megawatt kan delta i MFRR-markedet, forteller han.

Han mener rammevilkårene fortsatt er uklare, men alt taler for at tiden er inne for å satse på store frittstående batterier i nettet.

Han sier det er tydelig at RME utreder hvordan batterier kan integreres i kraftsystemet, og det skjer en harmonisering av reservemarkedene på nordisk nivå.

– Per i dag eksisterer det en del sånne typer verdiforslag som batterier kan tjene penger på, og vi forventer at det vil bli noen flere i framtida. Det skjer også en harmonisering av reservemarkedene på nordisk nivå, sier han.

Han beskriver prosjektene som nybrottsarbeid, ettersom NVE ennå ikke har en etablert praksis for konsesjonsbehandling av frittstående batteriparker.

Tror på lønnsomhet

At Elinors eier vil bygge batterier nå, handler om at de tror det kan bli lønnsomt.

– Og vi er også nødt til å begynne å bygge batterier. Det er viktig i Norge. Vi ser at det beveger seg veldig. Statnetts kostnader for systemdrift har gått veldig opp. Vi trenger dessuten å etablere et hjemmemarked for nye energilagringsløsninger. Det er et interessant marked for oss og flere andre spennende norske aktører.

På spørsmål om de ser for seg å produsere batterier i Norge, sier han at dette er planen.

– Vi har ikke et formål om å være en langsiktig importør og utbygger av batteriparker. Vi skal være en leverandør av batterier produsert i Norge på sikt, sier Lånke.

Lånke ønsker ikke å si noe om hvor de to andre prosjektene skal bygges, blant annet fordi noen av partene som berøres av prosjektene ikke er orientert om innholdet i nyhetssaken.

Batteripakkene leveres som standard 20-fots containere, der hele DC-blokken importeres fra Kina. Andre komponenter leveres fra Europa og Norge, og prosjektene får noe ulik energitetthet og C-rate.

Lite marked for batterier

Ifølge Lars Lysdahl, partner i Rystad Energy, er markedet for storskala batteriparker i Norge fortsatt i startfasen.

– Etterspørselen er svært lav. De største batteriene som finnes i Norge i dag er på én til to megawatt. Det har vært snakk om prosjekter på 50 megawatt, men ingen av dem er vedtatt bygget ennå, sier Lysdahl.

Han peker på at Norge skiller seg ut i Europa fordi vannkraftsystemet fungerer som et enormt energilager og fordi prisforskjellene gjennom døgnet ofte er små. Det gjør at energiarbitrasje så langt har hatt begrenset økonomisk verdi.

– I Norge har vi mye regulerbar vannkraft og såkalt demand response, som bidrar til å balansere nettet uten batterier. Derfor har behovet vært mindre her enn i land som Sverige, Storbritannia og Tyskland, sier han.

Mer lønnsomt i Europa

I flere europeiske land har myndighetene åpnet for auksjoner og egne markeder for energilagring, noe som har gjort investeringene mer lønnsomme.

– Norge ligger et stykke etter, men utviklingen peker riktig vei. Når mer sol- og vindkraft kommer inn i systemet, vil prissvingningene øke, og da blir batterier mer attraktive. Da kan vi få et reelt marked også her, sier Lysdahl.

Han beskriver derfor etablering av slike prosjekter som Valinors som et naturlig første steg i å bygge erfaring og posisjon i et marked som kan vokse de neste årene.