Ser ingen fornuftig måte å hindre krafteksport på

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har varslet at regjeringen vil holde tilbake på strømeksporten dersom fyllingsgraden blir for lav. Det skal skje gjennom «tekniske og klare retningslinjer til strømselskapene og til de som har ansvar for fyllingsmagasinene» i Sør-Norge.

Det er en løsning ikke alle har tro på:

– Jeg tror det er problematisk og unødvendig, og man oppnår ikke mer enn man allerede har gjort ved å påpeke for produsentene at de bør vektlegge beredskap mer, sier Gerard Doorman.

Han er tidligere professor i kraftsystemer ved NTNU og har skrevet rapporter om sårbarheten i det nordiske kraftsystemet. Han uttaler seg i den rollen. I dag jobber han med markedsdesign som spesialrådgiver i Statnett.

Anbefaler avgift per produsent

Doorman sier at han har diskutert problemstillingen med flere, uten å finne svaret på hvordan regjeringen skal kunne hindre strømeksport ut av Norge uten store ulemper.

– Jeg aner ikke. Jeg ser ingen fornuftig måte å gjøre det på. Man kan ikke kreve at alle vannmagasinene skal ligge på gitt nivå i en bestemt uke, for det er enorme forskjeller på magasinene. Det er komplisert å gjøre dette på en måte som ikke fører til en enorm sløsing med vann, sier Doorman.

Han sier at det finnes data som gjør det mulig å ta hensyn til reguleringsgrad, magasinstørrelse og årlig tilsig for hvert vannmagasin. Men det er arbeidskrevende og lite transparent for allmennheten, mener Doorman.

– Magasingrenser bør i så fall settes per produsent. De må ha en viss frihetsgrad, ellers blir det mye vanntap og ekstremt ineffektivt. Men det er urettferdig, fordi produsentene eier så ulike magasiner, sier Doorman.

Han har selv landet på at det beste er å ilegge kraftprodusentene en variabel avgift som øker hvis vannmagasinene er under et samfunnsmessig optimalt nivå. Dette har har beskrevet i en kronikk i Energiteknikk.

Eksport-reglene er ikke laget for vannkraft

Doorman tror også det blir komplisert å begrense krafteksporten gjennom å strupe mellomlandskablene.

EØS-regelverket åpner for å strupe krafthandelen hvis forsyningssikkerheten er truet. Men reglene sier ikke noe om fyllingsgrad, og Norge er uansett ikke der nå.

– Reglene er det laget for å ivareta driftssikkerheten på svært kort sikt, som neste dag, hvis man har for lite kapasitet eller kraftlinjer har falt ut. Norge klarer jo å produsere kraften vi trenger nå, men det kan ende med tomme magasiner i mars. Reglene er overhodet ikke laget for det, sier Doorman.

Å «stenge alle kraner» vil også være et dårlig signal hvis Norge trenger å importere strøm fremover, mener han.

Tviler på at det er meningsfullt

TU skrev tirsdag at Sintef i 2003 utredet fire måter å begrense nedtappingen av vannmagasiner på. Alle fire viste at strømprisen ville øke og at mer vann ville gå bort som flomtap. Doorman tror at man ville fått lignende resultater i dag.

– Men hva er samfunnsøkonomisk tap? Svaret på det kan være annerledes nå som man skal unngå rasjonering, sier Doorman.

Han sier at det alltid er vanskelig å beregne de samfunnsmessige kostnadene ved rasjonering, men at den prisen er svært høy. Derfor tror han at den kostnaden i seg selv er nok til at kraftprodusentene holder igjen vann.

I forrige uke skrev TU at kraftprodusentene nå holder igjen og at produksjonen på sørvestlandet falt med 32 prosent på én uke. Doorman er derfor i tvil om det er meningsfullt å innføre andre eksportbegrensninger.

– Både regjeringen og NVE har bedt om at det produseres så lite som mulig. Hvis det skulle bli rasjonering, vil det komme en gransking. Så jeg hadde ikke turt å produsere mer enn nødvendig hvis jeg var direktør i et kraftselskap, sier Doorman.

Bremse eksport - eller produksjon?

Olje- og energidepartementet har ikke svart på om de faktisk tenker å stramme inn kapasiteten på Norges utenlandskabler, eller om det er snakk om å begrense vannkraftproduksjonen for å spare vann til vinteren.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa søndag at «Vi vil forsikre oss mot at fyllingsgraden blir for lav. Om den blir det, må vi holde tilbake på eksport, slik at vi alltid vil ha god magasinfylling i Norge».

TU har derfor stilt Olje- og energidepartementet følgende spørsmål:

• Hva er «for lav» fyllingsgrad?
• Skal det settes en nedre grense for fyllingsgrad per måned? På en gitt dato i året? Individuelle grenser per magasin?
• Hvem skal utforme denne/disse grensen(e)?
• Skal man be Statnett strupe utenlandskablene, eller be kraftprodusentene holde igjen produksjon i Norge?
• Hvis det faktisk er snakk om å begrense eksport: Skal man da strupe alle kablene likt, eller velge ut noen kabler?

TU har også spurt om hva slags retningslinjer regjeringen vil gi til kraftselskapene, og hvem som skal utforme dem.

Olje- og energidepartementet svarer at det er for tidlig å si noe om noen av spørsmålene.