Sensorer og lasere heiser teknikere opp på vindmøller

De klatrer i stiger i sterk vind og høye bølger. Teknikerne som reiser ut for å vedlikeholde offshore-vindmøller, må ofte klatre opp og ned langs 20 meter høye stiger på åpent hav når de skal til og fra plattformene på vindmøllene.

Men en del av den arbeidskrevende rutinen skal snart være borte. Det er visjonen bak systemet Get Up Safe (GUS), som er utviklet av det danske energiselskapet Ørsted i samarbeid med den skotske bedriften Pict Offshore.

– Noen ganger må teknikerne besøke opptil fire vindmøller på én dag. Med den nye løsningen vår kan de ganske enkelt bli heist opp i stedet, sier Beatrice d’Eufemia, som er teknisk seniorprosjektleder i Ørsted.

Når det nye GUS-systemet har heist teknikerne fra båten til plattformen, kan de ta en heis som går nesten opp til toppen av vindmøllen, som også blir kalt nacellen. Deretter må de klatre 3–4 meter på en stige før de er helt oppe.

GUS-systemet består av et heissystem som sitter på plattformen til vindmøllen, og som kan fjernstyres fra teknikernes båt når den legger til ved betongfundamentet til vindmøllen.

I tillegg skal to sikkerhetsløsninger – et sett lasere og en bevegelsessensor – holde øye med båtens bevegelser, og sørge for at teknikerne ikke blir utsatt for fare når de blir heist opp og ned.

– Hvis båten beveger seg på grunn av kraftige bølger, vil laserne og sensoren lynraskt registrere bevegelsene, og heissystemet vil automatisk kompensere for bevegelsene. På den måten unngår vi at teknikerne kolliderer med båten hvis det kommer store bølger, sier Beatrice d’Eufemia.

(Artikkelen fortsetter under grafikken)

Velegnet til raske besøk

Servicebesøk på vindmøllene med mindre båter – såkalte CTV-er – blir ofte brukt i stedet for dyrere eller mer kronglete løsninger, som å fire teknikere ned på plattformen fra helikopter.

Løsningen med heissystemet fra båt til plattform har hatt som hovedmål å forbedre sikkerheten, og derfor skal GUS-systemet også automatisk slå over på nødstrøm dersom det skulle inntreffe en strømsvikt mens en person henger i heis­selen, poengterer d’Eufemia.

I tillegg er bremsen er alltid koblet på, og det krever strøm å koble den fra, slik at selv hvis også nødstrømmen skulle svikte, vil det ikke føre til et fall. På linen er det festet en taubeholder, så teknikeren kan frigjøre seg fra systemet og fire seg selv ned på båten med linen, sier hun.

Dersom heissystemet på en vindmølle feiler helt, kan teknikerne likevel få adgang til plattformen på andre måter, for eksempel via gangbro fra et større skip eller nedfiring fra et helikopter.

Beregnet til fremtidens møller

Det vil i første omgang være fremtidens vindmøller som kan utstyres med heissystemet. Ørsted har nemlig vært nødt til å endre i konstruksjonen av betongplattformene til vindmøllene for å gjøre plass til ledninger og kabler til systemet.

– Det er en utfordring å ettermontere på vindmøllene slik at heissystemet også kan implementeres i dagens vindmøller. Derfor fokuserer vi inntil videre primært på nybygde vindmøller, sier Beatrice d’Eufemia.

Før prosjektet kan brukes kommersielt, må systemet utvikles og testes ferdig. Denne prosessen er Ørsted og samarbeidspartneren Pict Off­shore i gang med, og systemet har for øyeblikket over tusen vellykkede testløft bak seg. Et av dem var med prosjektlederen selv:

– Jeg var en av de første som prøvde systemet. Vi testet det i hardt vær, og jeg ble litt sjøsyk. Men jeg følte meg trygg, og det fungerte godt. Det var mye enklere, og mer behagelig enn å klatre på en stige, sier Beatrice d’Eufemia.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.dk for deres abonnenter og gjøres tilgjengelig for abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.