Seks fylkesordførere forlanger «omvendt CO2-avgift»

– På samme måte som man skal betale en avgift for å slippe ut CO₂, bør det være en «motsatt avgift» om man fjerner CO₂, sier fylkesordfører Arne Thomassen (H) fylkesordfører i Agder til TU.

Han har gått sammen med fylkesordførerne i Rogaland, Troms, Vestland, Innlandet og Østfold om et felles innspill, hvor de ber Stortinget få på plass ordninger for kompensasjon av CO₂-fjerning.

CO₂-fjerning er tiltak som fjerner CO₂ fra atmosfæren, som CO₂-fangst på biologisk materiale. En betydelig andel av avfall som forbrennes, er biogent, og CO₂-fangst på dette vil føre til negative utslipp.

Samtidig får man i dag ingen gevinster for å fange denne CO₂-en – til tross for at det var lovet at en ordning skulle komme på plass i statsbudsjettet som ble lagt frem i oktober.

Det vil de seks fylkesordførerne gjøre noe med. De forlanger at Stortinget tar grep og innfører nasjonale ordninger nå – noe som allerede finnes i våre naboland.

Vil speile CO₂-avgiften

Det er Thomassen som er initiativtaker til innspillet. Han peker på at det i dag finnes planer om CO₂-fjerning fra forbrenningsanlegg i alle de seks fylkene. Og det finnes flere – hadde han hatt bedre tid, skulle han ha samlet enda flere fylkesordførere.

Samlet vil disse kunne fjerne flere hundre tusen tonn CO₂ fra atmosfæren.

– Skal vi nå våre regionale og nasjonale klimamål, må vi legge til rette for karbonfjerning slik våre naboland allerede har gjort, sier han.

Både Sverige og Danmark har fra før besluttet å innføre omvendte auksjoner for CO₂-fjerning, et annet tilsvarende virkemiddel. Det samme har flere andre land i Europa.

I Norge har Miljødirektoratet anbefalt å bruke omvendt CO₂-avgift – som vil si at staten speiler CO₂-avgiften og aktørene får betalt for hvert tonn som fjernes.

– På etterskudd

For alle prosjektene i de involverte fylkene er det avgjørende å få på plass en slik ordning for at økonomien i prosjektene skal kunne gå opp. De vil med andre ord ikke kunne ta en investeringsbeslutning før de vet at en ordning for omvendt CO₂-avgift kommer.

– Arbeidet er i ferd med å stoppe opp på grunn av manglende oppfølging i statsbudsjettet. Flere av prosjektene trenger rask avklaring, det haster veldig, poengterer Thomassen, som understreker at tiden frem mot 2030 går fort.

I Agder jobbes det med CO₂-fangst på Returkrafts anlegg i Kristiansand. Dette vil kunne kutte en tredjedel av byens CO₂-utslipp og er avgjørende for å nå klimamål både i Kristiansand og i Agder som helhet.

– Det er klart at det vil ha en enorm betydning, sier Thomassen.

– Vi er på etterskudd, og skulle hatt dette klart nå. Det er det samme for de andre fylkene. Nå settes alt på vent, legger han til.

Fra 2026 til 2027

I budsjettet for i år ble det forespeilet at forslag til ordning for negative utslipp skulle komme i statsbudsjettet for 2026. I statsbudsjettet for 2026 er ordlyden endret og årstallet byttet til 2027.

Det mener de seks fylkesordførerne er for lite forpliktende – og altfor sent. De har derfor laget et felles innspill til energi- og miljøkomiteen på Stortinget:

«Vi seks fylkesordførere ber derfor om at det nye Stortinget, når de behandler statsbudsjettet for 2026, pålegger regjeringen å legge frem en ordning for CO₂-håndtering med negative utslipp i løpet av våren 2026».

– Jeg håper at de lytter og at noen tar tak i dette, løfter det frem i Stortinget og ber regjeringen få det på plass. Dette må vi klare, sier Thomassen.

– Å sette en klar verdi på å slippe ut CO₂, og på det å fjerne CO₂, som står i forhold til hverandre, det er kjempeviktig, understreker han.

Flere etterlyser

Det er flere som har etterlyst rammevilkår for karbonfjerning. Miljøstiftelsen Zero har jobbet mye med temaet og har tidligere etterlyst klare mål og rammeverk for dette i Norge. Også Venstre har tidligere tatt til orde for å innføre omvendt CO₂-avgift.

Selskapet Climeworks, som vil bygge anlegg for CO₂-fangst fra lufta i Norge, har sagt at de holder igjen fordi det mangler rammeverk for karbonfjerning.

Ved Hafslund Celsio etterspurte de opprinnelig slike økonomiske incentiver for den biogene CO₂-en de skal fange fra avfallsanlegget på Klemetsrud. Her fant de i stedet et alternativ – ved å selge karbonfjerningssertifikater, blant annet til Microsoft.

Hvordan negative utslipp skal føres i utslippsregnskapet, er også et stridstema, og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har tidligere sendt brev til EU-kommisjonen for å få dem til å snu.

De mener det ikke kan føres som negative utslipp i utslippsregnskapet, og nærmere én million tonn CO₂ i norske utslippskutt vil dermed ikke telle med.