Russland bombet Ukrainas strømnett i 20 minusgrader: Dette kan Europa lære av det

Siden krigens start mot Russland er rundt 50 prosent av Ukrainas energiinfrastruktur og produksjonskapasitet blitt ødelagt, skadet eller okkupert.

Russlands invasjon har presset Ukraina til å tenke nytt om energiinfrastrukturen og omstrukturere det gamle sovjetiske kraftsystemet.

– Strømsystemet vårt har endret seg mye, fordi vi ble tvunget til å skifte til mer fornybar energi som følge av russiske angrep på de sentrale kraftverkene våre. Vi mistet så mange enheter fra de typiske kullkraftverkene at vi kanskje har Europas grønneste strømsystem, sier Vitalii Zaichenko, direktør for Ukrainas statseide kraftsystemoperatør Ukrenergo, til Ingeniørens avis The Resilient.

Problemer med tradisjonell kraftproduksjon

Før den russiske invasjonen var Ukraina sterkt avhengig av en blanding av kjernekraft, kull og naturgass i energiforsyningen. Men omfattende ødeleggelser har tvunget landet til å desentralisere og diversifisere ressursene.

Mange av landets tradisjonelle kullkraftverk, som Trypilska-anlegget i Kyiv-regionen og Kurakhivska i Donetsk oblast, er blitt angrepet. Begge anleggene ble holdt i reserve eller bare brukt i perioder med høy belastning.

Landets kjernekraftverk har vært utsatt for både fysiske og hybride angrep. Kjernekraftverket Zaporizjzja ble beskutt tidlig i konflikten, noe som har fremskyndet forsterkningen av landets atomanlegg.

Andre atomanlegg, som kjernekraftverket Khmelnytskyi, som har to eksisterende reaktorer og to under bygging, har vært utsatt for droneinntrengninger.

Gjenoppbygging – sterkere og tryggere

Skadene på Ukrainas tradisjonelle energiinfrastruktur har tvunget landet til å gjøre kraftsystemene langt mer robuste.

Omfanget av skadene på energiproduksjonen og transmisjonsnettet har samtidig åpnet nye muligheter og gjort det mulig å kombinere internasjonal støtte med egne erfaringer. Et sentralt element har vært desentralisering.

– For to år siden startet vi programmet med å bygge opp en desentralisert kraftproduksjon i Ukraina. Det er ikke lett for Russland å treffe den, når produksjonen er mindre. Den starter på én megawatt per enhet og går opp til rundt 30–40 megawatt, forklarer Vitalii Zaichenko.

Nye investeringer

En stor del av investeringene er brukt til å skifte produksjonen til grønnere energikilder.

– Vi opplever en boom i solcelleanlegg og også en stor utvikling av vindkraft, sier Vitalii Zaichenko.

Før krigen sto fornybar energi for rundt 9 prosent av landets energiproduksjon – nå er tallet 11 prosent.

I stedet for store kapasitetsløft innebærer skiftet en endret tilnærming til forsyningssikkerhet og motstandskraft. Nye anlegg er typisk spredt og produserer på lavere nivåer, slik at eventuelle avbrudd ikke rammer systemet like hardt.

Nye prosjekter for fornybar energi finnes i mange størrelser. Lokale, små prosjekter omfatter installasjon av solpaneler over hele landet på kritisk infrastruktur og boligeiendommer.

Større prosjekter inkluderer flere vindparker, som Tyligulska vindpark i Mykolaiv-regionen, som produserte over 100 MW og er den første vindparken som er bygget under en krig, og solcelleanlegg som Chortkiv i Ternopil-regionen, som forsyner kritiske vannforsyninger med solenergi.

Men den grønne bølgen skjer ikke bare i produksjonen.

– Vi har en stor utvikling i batterilagring i Ukraina. I dag har vi mer enn fem hundre megawatt, men ved årets slutt vil vi ha mer enn én gigawatt batterilagring i systemet vårt, sier Vitalii Zaichenko optimistisk.

Det bringer Ukraina i front innen grønn energi, og med de velkjente utfordringene mange i Europa nå står overfor som følge av geopolitiske spenninger, er landet et eksempel på hvordan grønn energi kan skape både sikkerhet og motstandskraft.

– Med solenergi, vindproduksjon, desentraliserte gassmotorer og gassturbiner samt batterilagring er vi svært robuste, sier direktøren.

Forhåpninger for framtiden

Vitalii Zaichenko har jobbet i Ukrenergo siden 1996 og startet karrieren som ingeniør innen optimalisering av elektriske driftsmåter. Han har rykket opp i selskapet og fulgt utviklingen av Ukrainas energiinfrastruktur fra første rekke.

Til tross for framgangen er han realistisk om at det fortsatt gjenstår arbeid, men han har store forhåpninger for Ukrenergo.

– Mitt største ønske er å få tid til å utvikle systemet vårt i fredstid, å skape et svært grønt system med en ny generasjon og et godt forbindelsesnett til Europa, sier han.

Han understreker også betydningen av erfaringene han og Ukraina har gjort seg under krigen. De gir andre land en viktig mulighet til å få innsikt i behovet for å bygge motstandskraft i kraftsystemene sine.

– Vi må samarbeide skikkelig uten en byråkratisk tilnærming, for selv om vi er i ulike situasjoner, er det ikke bare i Ukraina det er krigsforhold. Vi forstår at verdenssituasjonen er ustabil, og derfor må vi beskytte oss på flere fronter. Både fysisk og innen cybersikkerhet, forklarer han.

Nøkkelen til det? Å jobbe tett sammen med internasjonale allierte, mener Vitalii Zaichenko.

– Jeg mener det bare er gjennom samarbeid at vi kan utvikle et nytt, robust strømnett i Europa, avslutter han.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.