Rockwool bytter koks med elektrisitet, og kutter utslipp med 80 prosent

Ved å utvikle en ny smelteovn som bruker elektrisitet i stedet for koks, vil Rockwool i Moss redusere CO₂-utslippene ved fabrikken i Moss med mer enn 80 prosent.

– De ansatte der og vårt utviklerteam er i full gang med forberedelsene, sier Hans Joachim Motzfeldt, seniorrådgiver i Rockwool.

Onsdag presenterte han selskapets planer på Enovakonferansen i Trondheim. Pilotprosjektet har fått 101,5 millioner kroner i støtte fra Enova.

El-smelteovnen skal installeres sommeren 2020, og det første året skal den brukes til innkjøring.

• Tok 12 år: Rockwool er klar med et byggesystem til lavenergihus (TU Ekstra)

Smelter om steinull fra byggeplasser

Når den nye ovnen er i drift, kan anlegget i Moss også drive gjenbruk av kapp og avfall fra spinneriprosess og byggeplasser i Norge. I dag sendes dette til Danmark.

– I dag har vi et samarbeid med Ragn-Sells som frakter komprimert steinull fra Norge og Sverige til gjenvinning i Danmark. Det er en mellomløsning til vi får på plass den nye smelteteknologien i Moss, sier Motzfeldt.

I 2021 skal Rockwool kunne ta imot opptil 11.000 tonn brukt steinull. Den nye teknologien reduserer avfall fra produksjonen med 90-95 prosent, og innen 2022 skal 15 fabrikker kunne ta imot avfall fra byggeplasser.

• Smart: Smelteverket bruker restvarmen til å dyrke alger, og utnytter eksosvarme til el-produksjon

Resirkulering tærer på ovnen

For å lage steinull smeltes vulkansk stein og kalkstein sammen. Det krever åpenbart svært mye energi, og den vanligste løsningen i dag er kupolovner fyrt med koks.

– Konsernet har også fire el-ovner, men de er mindre enn den vi trenger. Vi har også en fluid bed-ovn med gass som hovedbrennkilde, men den er beregnet på store anlegg. I Moss trenger vi mellomstore ovner, og vi oppskalerer derfor de små el-ovnene våre. Den nye ovnen skal bli mer effektiv og skal kunne resirkulere brukt steinull, sier Ølstad.

– Hvilke utfordringer gir det for ovnen?

– Organisk materiale fra gammel ull kan være belastende på isoleringen inne i ovnen. Å bytte legeringen inne i ovnen koster mye og krever to-tre uker stopptid, så det er helt kritisk for lønnsomheten at ovnen går i minst tre år.

• Flere fordeler enn miljøgevinsten: Verdens første høyspentanlegg uten klimagassen SF6 bygges i Norge (TU Ekstra)

Skal spres til 20 fabrikker

Rockwools utviklingsteam er spredt mellom Danmark, Polen og Tyskland. De samarbeider med andre selskaper for å sette sammen teknologier til den ovnen Rockwool ønsker seg.

– Hvis dere lykkes i Moss, hvor fort vil ovnen kunne spres til resten av konsernet?

– Når Moss har prøvd ut ovnen i 2021, skal neste fabrikk allerede være planlagt. Etter det er tanken å bytte ut én til to ovner i året fram til vi har skiftet ut alle de 20 mellomstore ovnene i konsernet. Det vil ha en klimaeffekt på flere hundretusen tonn CO₂, sier Ølstad.

Når koksen er borte, kuttes utslippene ved steinullfabrikken i Moss med 80 prosent. Utslippene som da gjenstår kommer fra råvarer, men mest fra herdeprosessen, hvor gass er hovedbrennkilde.

– Og det kan vi konvertere til biogass og få et enda bedre klimaavtrykk, sier Ølstad.

• Industriavfall: Fra kostbart miljøproblem til ny inntektsmulighet

– Markedet krevde endring

Initiativet kom fra de ansatte i Moss, først og fremst fra markedsavdelingen.

– Vi ser at markedet endrer seg i retning av lavere CO₂-utslipp enn det vi har. Da må vi endre vår produksjon, sier fabrikksjef Erik Ølstad.

– Er det nok betalingsvilje i markedet for grønnere produkter?

– Ja, det tror vi. Om vi ikke er med på trenden, vil vi bli faset ut av mulige byggeprosjekter, sier Ølstad.

– Hvordan blir CO₂-regnestykket i land som forsynes av kullkraft?

– Da er ikke gevinsten så stor. men strømmarkedet er felles, så vi må basere oss på snittet i Europa, sier Ølstad.

– Kraftmiksen i Europa går i fornybar retning, og kull fases ut. Og det er lettere å kontrollere de store punktutslippene i stedet for å gjøre hundre ting på hundre steder, supplerer Motzfeldt.

• Resirkulering: Samlet inn 143.000 tonn el-avfall

101,5 millioner fra Enova

Rockwool har fått hele 101,5 millioner kroner fra Enova for å gjøre fabrikken sin i Moss til et «globalt foregangsanlegg». Totalt vil investeringen koste 340 millioner kroner.

– Uten Enova hadde ikke dette skjedd, i alle fall ikke i nær fremtid, sier Motzfeldt.

– Det er helt nødvendig at industrien er ambisiøse i å utvikle og ta i bruk null- og lavutslippsteknologi, som samtidig legger til rette for økt verdiskaping i fremtiden. Rockwools prosjekt er et eksempel på dette, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.

• Materialgjenvinning: Teknologien til norske Tomra kan gjøre arbeidet lettere