Rigges for hundre år med fornybar energi fra bergvarme

Siggerud, Oslo: Steinstøv virvler opp fra de utsprengte fjellmassene og blander seg med frostrøyken fra arbeiderne som jobber i et hyttefelt på Siggerud, en halvtimes kjøring sør for Oslo.

Den bitende kulden er ingen hindring for boreriggen. Den er verre for gravemaskinen som skal drenere utenfor boligen.

– Det har blitt hardt, så vi må nok vente til det tiner opp med å fylle igjen, sier Fredrik Sætre fra rørleggerfirmaet Fossum og Kristiansen mens han ser ned i grøften som går langs boligens grunnmur.

Sammen med kollega Per Magne Barlund er han i gang med å gjøre klar til installasjon av en bergvarmepumpe i boligen. De fleste som gjør denne oppgraderingen velger å gjøre flere tiltak på en gang når de først er i gang med å oppgradere, forteller de to.

Kraftig reduksjon i energiforbruk

Væske-til-vann-varmepumper som trekker energi fra brønner, jord eller sjøvann er noe av det dyreste, men også det mest effektive enkeltstående energireduserende tiltaket for bygg. De kan redusere energibehovet til oppvarming med 75 prosent, og med strømpriser på over én krone per kWh, kan anlegget være nedbetalt på noen få år.

– Avhengig av isoleringsstandard i boligen, går en stor andel av strømforbruket til oppvarming og varmtvann, og av dette igjen kan du spare mellom 70 og 80 prosent, sier Hans Erik Fossum, daglig leder i Fossum & Kristiansen A/S.

Rørleggerfirmaet begynte å tilby væske-til-vann-varmepumpeløsninger i 2009, og selskapet leverer nå vanligvis mellom 60 og 80 enheter i året, forteller han.

– Toppåret var i 2019 da fyringsoljeforbudet skulle innføres og det var høye støtteordninger fra Enova. Det var stor etterspørsel, og vi installerte 88 enheter det året, sier Fossum.

Selv om dagens støtte til installasjon fra Enova på 10.000 kroner bare er en femtedel av støttenivået for noen år siden, ser mange kunder mot en relativ rask nedbetalingstid hvis dagens strømpriser skulle holde seg. Enova oppgir at de også har en egen støtte for innstallering av vannbårent varmesystem.

For en husholdning med et årlig forbruk på 25.000 kWh, vil væske-til-vann varmepumper kunne gi en besparelse på 11.100 kWh, ifølge beregninger fra Enova. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kostet spotpriskontrakter i fjor i gjennomsnitt 153,6 øre/kWh, eksklusive avgifter og nettleie. Det betyr en innsparing på rundt 17.000 kroner i året om man forutsetter fjorårets strømpriser og null strømstøtte.

Kostbart å installere

I store trekkfulle hus der en enda større andel energi går til oppvarming, vil besparelsene kunne bli enda høyere. En reduksjon på over 20.000 kWh i året i energiforbruk er ikke uvanlig for mange av Fossums kunder, og da kan anlegget være nedbetalt på få år, forklarer han.

– En normal enebolig på 250 kvadratmeter klarer seg med én brønn, der har vi en pakkeløsning som koster 369.000 kroner. Hvis du ikke har vannbåren varme i gulv eller radiator i huset fra før, kommer det i tillegg. Avhengig av antall radiatorer, kan dette også medføre en kostnad på et par hundre tusen, sier han.

I mars i år utførte Norsk Varmepumpeforening en undersøkelse dere flere aktører i bransjen oppgav priser på komplett installasjon av bergvarme. Ifølge svarene de fikk da, lå gjennomsnittet på 280.000 kroner, men organisasjonen understreker at det er store variasjoner i kostnader og mange faktorer som spiller inn.

Varmepumper brer om seg

Rundt seks av ti norske småhus har i dag installert en varmepumpe, ifølge tall fra Norsk Varmepumpeforening.

– I antall solgte enheter dominerer luft-til-luft-varmepumper i Norge. De er relativt billige, og de fleste har råd til demt. Den store utbredelsen av disse varmepumpene skyldes at de fleste bygg i Norge er bygget med elektrisk oppvarming uten vannbåren varme. Dette markedet er så stort, og det er et så stort prispress, at vi ikke forventer at teknologien skal bli mye bedre eller billigere, sier leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening.

Ifølge Hagemoen er utbredelsen av varmepumper i Norge og Norden i ferd med å få økt oppmerksomhet globalt. Flere store internasjonale medier har omtalt norske erfaringer, forteller han.

Også nedover i Europa begynner teknologien å få utbredelse som alternativ oppvarmingskilde. Ifølge en nylig utgitt rapport fra det internasjonale energibyrået IEA øker salget av varmepumper betraktelig, på bekostning av oppvarming basert på fossile brensler.

Nylig ble et nytt EU-direktiv for energi i bygg lansert. Hvert medlemsland skal lage en plan for å redusere gjennomsnittlig bruk av primærenergi i boliger med 16 prosent frem til 2030 og med 20 til 22 prosent frem til 2035. Gassfyrte kjeler til oppvarming av hus skal fases ut innen 2040.

Hagemoen tror et stadig større marked for luft-til-vann- og væske-til-vann-varmepumper potensielt kan presse ned prisene på disse som følge av økende konkurranse, flere spesialister og enda større fabrikker som produserer flere enheter.

– Det er det man ser på alle former for teknologi. Etter hvert som man får opp masseproduksjon og flere enheter, vil kostnaden falle. Det er litt det samme som for eksempel elbiler. Prisene kan være høye til å å begynne med. Etter hvert som du får større produksjon, vil prisene falle, tror Hagemoen.

Ifølge den årlige undersøkelsen til den svenske søsterorganisasjonen Svenska Kyl & Värmepumpföreningen har imidlertid kostnadene for kjøp og installasjon av væske-til-vann varmepumper økt med 17 prosent i nabolandet det siste året. Bransjeorganisasjonen mener utviklingen i 2023 er som ventet som følge av forsyningssituasjonen og høy inflasjonen.