Rettskrangel etter byggingen av et av Norges største vindkraftverk er avblåst

Byggingen av Kvitfjell Raudfjell vindkraftverk på Kvaløya utenfor Tromsø har ført til flere kostbare tvister. Selskapene bak vindkraftverket ble saksøkt av entreprenøren Risa i 2021 etter at de nektet å betale flere regninger.

– Innholdet i forliksavtalen er konfidensiell, og vi kan derfor ikke kommentere innholdet. Vi er fornøyde med at denne saken nå har funnet sin løsning og er ferdig. Vi ser nå fremover, og konsentrerer oss om nye prosjekt, skriver Marianne Gudmundson, samfunns- og strategikontakt i Risa i en e-post til TU.

Ingen av selskapene har ønsket å svare på størrelsen på kravene, og beløpene går heller ikke frem av rettsdokumentene. Med 67 turbiner med en installert effekt på totalt 288,1 MW, er Kvitfjell og Raudfjell vindkraftverk et av Norges største.

Raudfjell Vind og Tromsø Vind ble i 2021 også saksøkt av Siemens Gamesa, som leverte de totalt 67 turbinene til vindkraftverket. Den saken er nå satt på pause, etter at partene tidligere avtalte stansing.

Dyre tvister

Dr. Mathias Bimberg fra Prime Capital, som bygget ut vindkraftverket, er daglig leder og styreleder i selskapene Raudfjell Vind og Tromsø Vind, som var saksøkt av Risa. Bimberg har ikke besvart TUs henvendelser om forliket.

– Raudfjell Vind og Tromsø Vind er åpenbart uenige med Risa når det gjelder arbeid og tjenester levert av selskapet, svarte han da TU omtalte stridene i fjor.

Han ønsket da ikke å si noe om saken med Siemens Gamesa.

Kranglene har vært kostbare, kommer det frem i årsberetningene til Tromsø Vind.

Regnet med dagens valutakurs, var Tromsø Vinds driftskostnader i 2022 omtrent 17 millioner kroner høyere enn året før. For 2021 var selskapets driftskostnader nær 39 millioner kroner høyere enn året før. I årsberetningene skylder selskapet på kranglene.

«Økningen skyldes i hovedsak økte kostnader til juridiske rådgivere og eksterne konsulenter i forhold til flere krav og tvister med kontraktspartnere», skriver selskapet i årsberetningene for 2021 og 2022.

Kontrakt på 450 millioner

Risa inngikk kontrakten for prosjektering og bygging av infrastruktur for daværende Kvitfjell vindmøllepark i Tromsø i 2017. Det var en av entreprenørens største kontrakter noensinne, på 450 millioner kroner.

Risa hadde blant annet ansvar for å støpe fundamenter til de 67 vindturbinene som er satt opp på Kvaløya utenfor Tromsø. De stod også for det interne kabelanlegget i vindparken, samt to trafostasjoner.

Vindkraftselskapene svarte Risa med et motkrav som gjaldt «betydelige mangler» på det interne kabelanlegget i vindparken. «Det er sannsynlig at reparasjonsarbeidet vil bli omfattende», skriver både Tromsø vind og Raudfjell vind i 2022-regnskapene, som ble levert i april. Motkravet gjaldt også forsinket oppstart av kraftverket.

13. oktober inngikk de forlik, etter at de tidligere hadde forsøkt flere runder med meklinger, uten å bli helt enige.

Erstatningskrav etter forsinkelse

Siemens Gamesa har tidligere uttalt at saken de har anlagt mot Raudfjell Vind og Tromsø Vind gjelder en kommersiell uenighet rundt tolkningen av kontrakten. Kontrakten med Siemens Gamesa gjaldt levering og installasjon av de 67 vindturbinene. De har ikke ønsket å si noe om størrelsen på tvistesummen.

Både Raudfjell Vind og Tromsø vind har tidligere opplyst at de har meldt erstatningskrav mot leverandøren på grunn av forsinket ferdigstillelse.

«Selskapet opplevde forsinkelser i oppføringen av vindparken på grunn av en lang vinter, en forsinkelse i veibyggingen og utilstrekkelige ressurser av personell, komponenter og kraner hos leverandøren av vindparken», skrev begge vindkraftselskapene i 2020-regnskapene.

Videre heter det at leverandøren på sin side har meldt krav på grunn av forsinket veibygging og resulterende forsinkelser.

Forsinkelsene gjorde at Raudfjell Vind og Tromsø Vind vinteren 2020 søkte om utsatt frist for idriftsettelse av vindparken. De ba NVE om å få starte opp innen 31. desember 2020, mens den opprinnelige fristen var 1. juni 2020.

De ville ikke klare den opprinnelige fristen på grunn av forsinkelser i anleggsarbeider og leveranser av turbinkomponenter, samt en tidlig vinter og lange perioder med dårlig vær, skrev de i søknaden til NVE.

Den siste vindturbinen ble satt i drift 3. november 2020.