Regjeringsutvalg vil ha full skatt på småkraft: – Vil bety full stopp i byggingen

I dag la regjeringens ekspertutvalg for skattlegging av vannkraftverk fram sine anbefalinger. Én av dem er å innføre grunnrenteskatt for småkraftverk.

– I dag er det ikke grunnrenteskatt for småkraftverk under 10 MW. Det fører til at kraftverk som har ressurser til å produsere 15 MW, får et sterkt skattemotiv til å reduserer motoren og bare produsere 10 MW. Det er ressurssløsing, sier utvalgsleder og tidligere NVE-direktør Per Sanderud.

Han og resten av utvalget foreslår derfor å senke grensen for skattefritak til 1,5 MW, noe som i praksis betyr at alle småkraftverk vil måtte betale grunnrenteskatt.

– Småkraft er viktig, men det er ikke noen grunn til å stimulere den ekstra, også fordi den ikke har reguleringsmuligheter, sier Sanderud.

– Full stopp og småkraft på billigsalg

– Dette vil bety slutten for norsk småkraftbransje slik vi kjenner den i dag, sier Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga.

Han sier at de ikke har rukket å regne på helheten i forslagene fra utvalget, men at man «trenger ikke store regneark for å se hva dette vil gjøre».

– I dag er det 50 prosjekt under bygging og 350 i kø. Skulle dette forslaget bli stående blir det full stopp i utbygginger, og man risikerer at påbegynte utbygginger stopper, sier Tveit.

Han sier at det ikke finnes nok avkastning i småkraft til å betale grunnrenteskatt.

– Privateide verk har ikke økonomi til å betale, og vil bli tvunget til å selge med tap. Noen vil kunne plukke opp masse småkraft på billigsalg dersom dette blir realitet, sier Tveit til TU.no.

– Ser ingen grunn til å gi fordeler

Og utvalgsleder Sanderud benekter ikke at anbefalingen deres vil ta livet av nye småkraftprosjekter:

– De har en veldig stor skattefordel i dag, så da vil noen prosjekt falle ut om dette blir gjennomført. Det er en konsekvens, ja. Men vi får mer og større utbygginger i stedet. Jeg ser ikke noe feil ved at man får den konsekvensen, sa Sanderud under pressekonferansen i finansdepartementet.

Der ble han også spurt om forslaget vil ødelegge for næringsutvikling blant bønder, som i dag har småkraft som attåtnæring.

– Vannkraft er uansett en distriktsnæring. Dessuten er det en profesjonalisering også av småkraftbransjen, der store aktører kjøper opp og samler de små for å få større produksjon. Jeg ser ingen grunn til at denne typen investeringer skal ha en større fordel enn annen kraftproduksjon, sier Sanderud.

Ønsket å sette grensen på null MW

Han sier at dagens grense på 10 MW gjør at kraftverk som kunne ha produsert nesten det dobbelte, har incentiv til å holde igjen for å bli klassifisert som småkraftverk.

Sanderud sier at utvalget har utredet andre måter å redusere ulempene ved den skarpe grensen, og dessuten drøftet ulike overgangsordninger.

– Det finnes måter å løse det på som er mykere. Men vårt mandat er mest mulig verdiskaping, og mykere ordninger vil ikke utløse like mye kraft, sier Sanderud.

Utvalget ønsket i prinsippet å sette grensen til null MW, men sier at dette ville ha utløst for mye byråkrati.

– Bedre med bunnfradrag

Det var dagens regjering som i 2014 økte grensen til 10 MW. Tveit og Småkraftforeninga setter sin lit til at politikerne vil legge Sanderud-utvalgets anbefalinger til side.

– Det er et problem at kraftverk nedskaleres, men løsningen er ikke å avvikle småkraften. Prosjektporteføljen er på 3 TWh, og det er et tap hvis det ikke blir bygget, sier Tveit.

Han mener det må gå an å finne andre og mindre dramatiske løsninger.

– Det enkleste ville være et bunnfradrag. Hvis målet er mer fornybar energi er ikke løsningen å strupe en aktiv bransje. Utvalget kan ikke ha tenkt tanken helt ut, sier Tveit.

– Feil å si at småkraften er kjøpt opp

Han går ikke med på at småkraften er mindre verdifull fordi den ikke kan reguleres.

– Småkraft avlaster og sparer den regulerbare kraften. Dessuten er den i motfase med vindkraft, så når mye vindkraft skal inn i systemet har uregulert vann en viktig rolle. Jeg synes det var billig av Sanderud å trekke dette kortet, sier Tveit.

Han mener også det er feil å si at småkraften blir kjøpt opp av store, utenlandske aktører.

– Ressursene i småkraften er i stor grad eid av norske bønder og grunneiere. De eier og skatter av fallrettene, så ressursene er på norske hender. En stor del av bransjen får inn utenlandsk kapital, men de er leietakere, sier Tveit.