Reagerer på Rystad-regningen: – Frekkhetens nådegave

– Det er Frekkhetens nådegave. De tar seg jævla godt betalt, sier Greenpeace-leder Frode Pleym, om regningen analyseselskapet Rystad Energy har sendt til staten etter at de var statens sakkyndige vitner i klimarettssaken.

Timeprisen for Rystad-sjef Jarand Rystad og partner Jo Husebye var 4800 kroner, avdekket TU mandag. Den totale regningen fra analyseselskapet var 1,1 millioner kroner.

Pleym understreker at kritikken ikke er rettet mot Rystad.

– Det er ikke Jarand Rystad og deres konsulenter som fortjener kritikk, det er Terje Aasland og Energidepartementet som bruker dem uten noen som helst hemninger.

Han mener de bruker Rystad, fordi de da vet hvilke svar de får.

– Det blir en bekreftelse på at norsk oljepolitikk kan fortsette, fordi det ikke spiller noen rolle for globale utslipp, fortsetter han.

Havner hos skattebetalerne

– Jeg har ikke ord for å beskrive hvor galt det er på så mange nivåer, sier han om timeprisen og den totale regningen.

– Om saken ikke ankes og om vi ikke får saksomkostninger, så havner regningen for Rystad-festen i Oslo tingrett på over én million kroner hos skattebetalerne, sier han.

Han mener statens kostnadsnivå i denne saken ikke er unik for miljøsaker i rettssystemet og at terskelen for å prøve noe for norsk rett blir enormt høy. Miljøorganisasjonene mener dette ikke er i tråd med Århuskonvensjonen.

Dersom dommen blir anket, og Natur og Ungdom og Greenpeace taper en eventuell ankesak, så risikerer de å få regningen for Rystad-vitnene.

– Vi regner med at staten ikke kommer til å anke, men at de vil følge tingrettens avgjørelse som er veldig tydelig, sier Pleym.

Han legger til at en slik kostnad vil være et enormt slag mot dem og at det vil virke avskrekkende.

Også miljøorganisasjonenes vitner har kostet penger. Deres dyreste vitne var Haakon Riekeles, seniorøkonom i Vista Analyse, med en timepris på 2125 kroner. Han brukte totalt 22 timer på saken.

Totalt kostet deres sakkyndige vitner omtrent 260.000 kroner, altså omtrent en fjerdedel av statens regning.

– De sparer jo ikke

Gytis Blazevicius, leder i Natur og ungdom, påpeker at det ikke er mange som kan ta seg råd til å ta staten til retten, når staten opererer med slik pengebruk.

Natur og ungdom, sammen med Naturvernforbundet, sitter nå også med en regning etter en annen rettssak mot staten, om gruveavfall i Førdefjorden, som de tapte. Her må de blant annet dekke utgiftene til et vitne som ble fløyet fra USA på første klasse, til mer enn 120.000 kroner.

– Og det mener staten er legitim bruk av midler. De sparer jo ikke, det ser vi i begge søksmålene, sier han til TU, og legger til at de selv har hatt vitner med digitalt i begge rettssakene.

Blaževičius viser til Århuskonvensjonen, hvor det er et poeng at det å ta miljøsaker til retten ikke skal være uoverkommelig dyrt, selv for enkeltpersoner.

– Slik det er i dag kan ikke enkeltpersoner ta staten til retten på denne måten. Da blir det vi som representerer folket. Den økonomiske risikoen blir et hinder både for å saksøke og anke, påpeker han.

Han understreker videre at det ikke er sånn at staten må kreve at motparten betaler.

– Det er jo ikke noe domstolen finner på selv, det er jo et krav staten selv kommer med. De har faktisk mulighet til å la være å be om betaling av sakskostnadene eller sette et tak på et rimelig nivå, sier han.

Energidepartementet er forelagt kritikken i artikkelen, og er gitt anledning til å komme med en kommentar, men har foreløpig ikke svart.