Raser mot ministeren: – Burde være ramaskrik

– Her er det inngått en avtale med Norges største og mektigste bransje om å kutte utslippene med 50 prosent. Og nå ligger de bare an til å kutte 35. Da burde det være ramaskrik, sier leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, til TU.

Han reagerer sterkt på energiminister Terje Aaslands (Ap) uttalelse om at oljebransjen ikke når klimamålene er «til å leve med» – og at det ikke ligger an til at det blir noen konsekvenser.

– Det understreker at det ikke er noen styring av oljebransjen i det hele tatt, poengterer Gulowsen.

– Ingen konsekvenser

Det er i statsbudsjettet for neste år at det kommer frem at oljebransjen ikke ligger an til å kutte mer enn 35 prosent av utslippene sine i 2030. Målet er 50 prosent, satt av Stortinget.

– Oljebransjen fikk inngått an avtale om tidenes oljeskattepakke, som det er en skandale at de fikk i utgangspunktet, og som man i etterkant har sett at var altfor raus. Dette fikk de mot at de inngikk en forsterket klimaforpliktelse, påpeker Gulowsen.

Han understreker at bransjen i tillegg har fått alle muligheter til å klare og gjennomføre de nødvendige utslippskuttene, blant annet gjennom store mengder kraft til elektrifisering av felt på sokkelen.

– Likevel er de ikke i nærheten av målet, de har bare kuttet halvparten – og det får ingen konsekvenser.

Gulowsen understreker at dette også sender et signal til andre sektorer som sliter med å nå klimamålene sine, som landbruket, om at de heller ikke trenger å kutte utslipp.

– Alle andre sektorer kan også bare drite i å følge opp inngåtte klimaavtaler, for regjeringen er ikke interessert i å følge opp avtaler og forpliktelser.

– Kan gjøre akkurat som de vil

– Hva burde regjeringen ha gjort?

– Gå til bransjen og ta diskusjonen om hvorfor målene ikke nås. Gi klar beskjed om at det ikke er greit å bare droppe utslippskuttene. Vi ønsker heller ikke at det skal elektrifiseres med kraft fra land, men det finnes mange andre muligheter for å redusere utslipp, understreker han.

Han viser også til at det ikke bare er foreslått å ikke øke CO₂-avgiften for oljesektoren, men også å fase den ut på sikt.

– Så det de gjør er å svekke virkemiddelbruken, selv om oljebransjen ikke er i nærheten av å nå målene. De burde gjøre det motsatte, stramme inn når målene ikke nås, poengterer Gulowsen.

– Nå får de bare et signal om at de kan gjøre akkurat som de vil, og at de er fullstendig fritatt for politisk styring, legger han til.

– Håpløst

Heller ikke Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, mener oljebransjen skal få slippe unna og understreker at også de må kutte utslipp, som alle andre.

– At elektrifisering er vanskelig, kan ikke være nytt for verken olje- og gasselskapene eller Terje Aasland. Det kan ikke være slik at oljebransjen plutselig får slippe unna, nå som det nærmer seg 2030, sier hun til TU.

Andaur mener regjeringen må komme på banen med andre virkemidler som kan kutte utslipp.

– Da er det håpløst at Arbeiderpartiet i statsbudsjettet lar CO2-avgiften på sokkelen stå i ro, når det er det virkemiddelet vi vet virker, sier hun.

– Oljenæringas CO2-pris blir faktisk lavere i 2026 enn den var i 2023. Om vi skal klare å kutte utslipp og gi forutsigbarhet til næringslivet, må regjeringen stå fast på at utslipp må ned, og CO2-prisen må opp, påpeker WWF-lederen.

Har ikke «ryddet rommet»

Også Lars Haltbrekken (SV) reagerer.

– Jeg synes det er ganske utrolig. Oljeselskapene fikk gigantiske skattelettelser i milliardklassen, med forutsetningen om at de skulle kutte utslippene. Regjeringen fortsetter å gi skattelettelser, men sier samtidig at det er helt greit at selskapene ikke gjør det de er forpliktet til, sier han til TU.

– Det er litt som at du gir ungene dine ukepenger for at de skal rydde rommet. Så rydder de ikke, eller bare litt, men de får ukepenger likevel. Forskjellen er at vi her ikke snakker om lommepenger, men milliarder, utdyper Haltbrekken.

Han mener statsråden burde gitt tydelig beskjed, og pålagt oljeselskapene å kutte utslipp, ved hjelp av flytende havvind og gasskraftverk med CO₂-fangst.

– Med de lettelsene de har fått er de fullt i stand til å betale for dette, mener stortingsrepresentanten.

Samtidig har også regningen for oljeskattepakken økt, ved at prosjektene per nå har samlede overskridelser på 117 milliarder kroner.

– Så selv om oljeselskapene ikke kutter utslippene, så gir vi dem enda litt mer i ukelønn.