Rapport : Sikrere strømforsyning med kjernekraft i Norge

Konsulentselskapet Afry har bidratt med en rapport til Kjernekraftutvalget. Den baserer seg på en analyse av krafttilgangen med ulike scenarioer i perioden 2030-2050. I ett kapittel drøftes hvordan kjernekraft kan påvirke effektsituasjonen i det norske kraftsystemet:

«Selv om resultatene i tabellen gjelder for hele Norge, er det kun i NO1 vi observerer lasttap. Det viser at NO1 er budområdet med svakest effektsituasjon, heter det i rapporten.»

NO1 er Sørøst-Norge, spesielt konsentrert rundt Oslo, Akershus og Østfold. Området er mest sårbart av de fem prisområdene i Norge.

– Sånn som jeg tolker dette, vil industrien på Østlandet måtte koble ut i kortere perioder for at kraftsystemet skal holdes i balanse hvis man ikke får kjernekraft. Dette er en betydelig samfunnsøkonomisk risiko som ikke er tatt hensyn til i Kjernekraftutvalgets konklusjon, sier konsesjonsdirektør Håvard Kristiansen i Norsk Kjernekraft til TU.

Bremser fornybart

Det litt tekniske begrepet «lasttap» bygger på indikatoren Loss of Load Expectation (LOLE) - en analysemodell som brukes for å måle effekt- og forsyningssikkerhet. Noen få timer i året kan det skje at noen bedrifter eller forbrukere ikke får levert den strømmen til den prisen de har avtalt om det er kraftunderskudd i deler av Norge.

– Det har en stor samfunnsverdi å sikre strøm for industrien. Å stenge ned anlegg har en kostnad som er mange ganger høyere enn strømprisen, sier Kristiansen.

En av rapportens hovedkonklusjoner, også understreket av Kristin Halvorsen da hun som leder overleverte Kjernekraftutvalgets rapport til energiminister Terje Aasland, er at utbygging av kjernekraft i Norge vil gjøre det mindre attraktivt å investere i fornybar energi.

Det gjelder alle de tre scenarioene som Afry har lagt til grunn. Kjernekraft vil i hovedsak fortrenge mulighetene for å bygge ut subsidiert havvind, men også bidra til å stabilisere og styrke kraftforsyningen, ifølge Afrys rapport:

«Alt i alt viser analysen at kjernekraft bidrar til å redusere antall timer med forventet lasttap eller fjerne dem helt når reaktorene blir utbygd. Analysen viser også at det er en liten risiko for flere timer med lasttap som følge av reduserte investeringer i annen kraftproduksjon før kjernekraften kommer.»

Liten risiko

Jon Rokne Bolkesjø fra Afry mener betydningen av kjernekraft for effektsituasjonen ikke bør overdrives. Det er – som det også står i sitatet – liten risiko for flere timer med lasttap i de scenarioene som er analysert.

Han sier at Afrys viktigste oppgave i henhold til bestillingen fra Kjernekraftutvalget har vært å utrede potensielle markedseffekter ved etablering av kjernekraft i Norge.

Rapporten drøfter hvordan en slik utbygging vil kunne påvirke investeringer i annen produksjonskapasitet og hvilken rolle kjernekraft kan spille for den norske effektsituasjonen.

– Helt generelt kan jeg si at om forbruket blir så høyt at det nærmer seg et lasttap, vil prisene bli veldig høye og dempe veksten i etterspørsel. Det er normal markedsdynamikk, sier Bolkesjø til TU.

Han tror for eksempel at datasentrene vil etablere seg der det er tilgang på kraft uavhengig av geografiske grenser.

Reddes av havvind

– Når vi har gjort våre analyser, tar vi utgangspunkt i våre langtidsprognoser. Og vi tror altså at behovet for ny kraft vil dekkes av utbygging av subsidiert havvind, både bunnfast og flytende.

– Hva med vindkraft på land?

– Det er både betent og vanskelig i Norge, men kanskje på litt lengre sikt, blant annet i forbindelse med Finnmarksløftet og på enda lengre sikt tror vi noe ny landvind vil komme. Det kan jo bygges uten subsidier og bli lønnsomt. For kraftprisen er det uansett ikke så nøye om det blir landvind eller havvind.

– Hvordan vil kjernekraft påvirke kraftprisen?

– Vi ser at i scenarioer med god vekst i både forbruk og produksjon, får vi om lag 1-3 euro/MWh lavere pris i Sør-Norge, mens effekten er mindre i Nord-Norge. I et scenario med lav vekst i forbruk og produksjon stiger priser i forkant av utbygging av kjernekraft fordi det blir mindre investeringer i annen ny kraftproduksjon. Når kjernekraften har kommet, faller prisene betydelig, med 2-7 euro/MWh i Sør-Norge og aller mest i NO1.

Jon Rokne Bolkesjø sier at analysene av fornybare energikilder bygger på flere scenarioer og simuleringer hvor man f.eks. har lagt inn en beregning av 20 ulike værår fra 1999 til 2018.

– Hovedfunnet vårt er at kraftsystemet vårt vil holde seg stabilt både uten og med kjernekraft gitt de forutsetningene vi har i vår analyse. Kommer man inn i en situasjon med kraftig økt forbruk uten vekst i produksjon, vil situasjonen endre seg, sier Bolkesjø.

Beregnet fra 2040

Afry har i samråd med Kjernekraftutvalget beregnet at konvensjonell kjernekraft i form av et storskala kraftverk med effekt på 1400 MW kan settes i drift fra 2040. Også et SMR-anlegg i prisområde NO1 vil kunne komme i 2040, mens de øvrige fire prisområdene får SMR med 300 MW fra 2045.

– Dette er et kompromiss mellom hva som antas å faktisk være mulig og hva som passer med scenariene som brukes i analysen. Ved å legge analyseperioden fra 2030 til 2050 har vi muligheten til å se hvordan utviklingen av kraftsystemet påvirkes i perioden før kjernekraften settes i drift, heter det i rapporten.

Kjernekraftutvalget har derimot konkludert med at det ikke er realistisk med kjernekraft i Norge før tidligst i 2045.