Rapport: Planene for å bygge mer strømnett er ikke nok

Nettselskapene planlegger å øke kapasiteten i regionalnettet med 16.800 megawatt frem mot 2035.

Til sammenligning oppgir Thema Consulting Group at Statnett bare så langt i år har mottatt forespørsler om tilknytning av 19.600 megawatt nytt forbruk.

Eksisterende planer for nettutbygging vil ikke være nok til å dekke den kjente etterspørselen, ifølge rapporten.

Økningen skal komme både fra bygging av nye nettanlegg, utskifting av eldre anlegg og bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Omtrent halvparten kommer fra nyinvesteringer.

Totalt anslås investeringene å beløpe seg til 82 milliarder kroner, ifølge rapporten.

Det spørs likevel om det er nok. Etterspørselen etter nettkapasitet har økt kraftig. Ifølge rapporten har Statnett mottatt forespørsler om tilknytning av 19.600 megawatt nytt forbruk så langt i 2026. Til sammenligning var samme tall 1400 megawatt i hele 2018.

Hos de regionale nettselskapene har bare mellom 15 og 36 prosent av den forespurte kapasiteten fått plass i eksisterende eller planlagt nett. Resten står i kapasitetskø eller er forespørsler under behandling.

Det betyr at det allerede finnes modne prosjekter som ikke får plass, verken nå eller når nettselskapenes planlagte utbygginger frem mot 2035 regnes med.

Ikke det samme som forbruk

Men hvor stort gapet blir avhenger av hvor mange av prosjektene som faktisk realiseres. Thema understreker at tilknytningskøen ikke er det samme som fremtidig strømforbruk. Prosjekter kan bli skrinlagt, søke om kapasitet flere steder eller vise seg å ha behov for mindre effekt enn først meldt inn.

Rapporten tegner derfor opp tre scenarioer. I det laveste legges det til grunn at halvparten av de modne prosjektene i kø og ti prosent av øvrige prosjekter blir realisert. I det høyeste scenarioet er andelene 80 og 30 prosent.

Alle scenarioene ender med mangel på nettkapasitet, og avhengig av scenario er forskjellen mellom etterspørsel og kapasitet mellom 8400 og 16.300 megawatt i 2035.

Datasentre dominerer

Den store økningen i etterspurt effekt skyldes i hovedsak datasentre. De står for hele 67 prosent av den registrerte etterspørselen etter nytt forbruk, ifølge rapporten.

Til sammenligning utgjør hydrogen og ammoniakk sju prosent, industri fem prosent og transport fire prosent.

Thema anslår at sju til ti prosent av etterspørselen kan tilskrives klimaomstilling direkte.

Datasenterandelen er størt i Vest-Norge, hvor de utgjør 74 prosent av forespurt kapasitet. Deretter følger Østlandet med 71 prosent og Midt-Norge med 70 prosent.

Utfordrer produksjon

Dette er også utfordrende for kraftproduksjonen. Selv om det skulle komme nok nettkapasitet til alle disse forespørslene, viser rapporten at kraftproduksjonen vil være lavere enn etterspørselen i samtlige landsdeler.

Om mye av det nye forbruket realiseres, vil vi få strammere effektbalanse og hyppigere topper i kraftprisen, heter det i rapporten.

Thema skriver at det er grunn til å tro at utviklingen også vil gi en strammere kraftbalanse i de ulike regionene. Det vil kunne gi høyere kraftpriser i snitt gjennom året.

Altså kan tilgangen til kraft bli en ny begrensing, selv der nettet bygges ut. I rapportens analyse av situasjonen på Vestlandet heter det at høyere kraftpriser kan gjøre det mindre attraktivt å etablere nytt forbruk og i seg selv bidra til å bremse veksten i forbruk.

Ikke fri fordeling

Rapporten understreker at den planlagte kapasitetsøkningen på 16.800 megawatt ikke er det samme som at denne kapasiteten blir tilgjengelig for nye kunder og prosjekter.

Tallet er summen av kapasitetsøkningen i alle regionalnettene. Interne flaskehalser og hvor nye kunder ønsker tilkobling avgjør hva som kan tilbys på de enkelte stedene.

En annen nyanse er at rapporten har sett på innrapporterte tall fra de sju største regionale nettselskapene og skalert dette opp til å gjelde hele landet. Disse selskapene representerer i realiteten 71 prosent av regionalnettene.

Thema påpeker også at tallene bør leses som et overordnet bilde av størrelser og utviklingstrekke, og ikke eksakte prognoser.