Rapport: Datasentre gir mindre lokal verdiskaping enn kraftkrevende industri

«Hvem skal få energien?» er tittelen på en rapport fra NTNU og Sintef som tar for seg mulige krevende prioriteringer Norge må gjøre når etterspørselen etter strøm vokser raskere enn tilgangen på kraft og nett.

Hvis utbyggingen av ny kraft ikke holder følge med forbruket, kan samfunnet måtte prioritere hvem som skal få strømmen først.

Rapporten ser på hva samfunnet får igjen for de prioriteringene som gjøres i fordelingen av energien. Avveiningene blir illustrert med eksemplene datasentre og kraftforedlende industri.

– Med det kraftsystemet som vi har hatt i Norge, har man ikke vært nødt til å prioritere mellom ulike bruksområder. Både datasentre og kraftkrevende industri har tradisjonelt bidratt mye med verdiskaping, men også med andre kritiske samfunnsfunksjoner, for eksempel innen sikkerhet og beredskap.

Det sier Asgeir Tomasgard, som er professor og direktør for NTNU Energi, til Teknisk Ukeblad. Han er blant dem som har vært med på å skrive rapporten.

Rapporten fokuserer blant annet på hvilken verdiskaping de ulike næringene skaper.

Den viser at datasentre gir mindre lokal verdiskaping i Norge enn den kraftkrevende industrien, spesielt hvis man måler opp mot hvor mye kraft de bruker.

Datasenter-boom

Debatten rundt datasentrene dreier seg i dag ofte om hvilke verdier disse egentlig skaper for Norge, og hvor mye kraft de vil ha behov for.

Tomasgard tror at målt verdiskaping fra datasentre blir en stor diskusjon i årene fremover.

De siste årene har antallet datasentre i Norge skutt fart, og næringen har raskt etablert seg som en storforbruker av kraft.

I Norge i dag har 61 kommersielle datasenteroperatører registrert seg hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). I år 2000 var det bare én.

– Det er ikke nødvendigvis slik at datasentre bidrar veldig mye mer enn kraftkrevende industri til norsk verdiskaping, verken per ansatt eller per brukt MWh. Der peker nye tall heller mot at det de siste årene har gått i motsatt retning dersom man ser på verdiskaping per brukt MWh, sier Tomasgard.

Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at datasenternæringen sysselsatte 677 personer og bidro med over 1,2 milliarder kroner i direkte verdiskapning i 2024.

Den gjennomsnittlige verdiskapingen fra næringen lå på 1,82 millioner kroner per sysselsatt i 2024. Det er litt høyere enn snittet for norsk næringsliv.

Likevel ligger datasentrene langt bak den kraftforedlende industrien. I 2023 skapte den verdier for 68 milliarder kroner og sysselsatte 22.000 mennesker direkte. Dersom man regner med alt industrien kjøper av varer og tjenester, stiger tallene til 168 milliarder kroner og 94.000 årsverk.

Datasentrene skaper også mindre verdi når det måles hvor mye kraft som brukes.

Verdiskapingen i næringen har falt fra rundt 1200 kroner per megawattime (MWh) i 2020 til i underkant av 600 kroner per MWh i 2023.

Til sammenligning har verdiskapingen i kraftkrevende industri økt fra 600 kroner per MWh i 2020 til 900-1200 per MWh i perioden 2022-2024.

Tomasgard mener det er en interessant observasjon.

Dominerer strømkøen

– Hvis en ser på etterspørselen etter strøm, er innmeldingene for nytt forbruk til Statnett dominert av datasentre. Den etterspørselen som er innmeldt, er betydelig, sier Tomasgard.

Ved utgangen av juli utgjorde datasentre over halvparten av nettkøen, tilsvarende 8860 MW.

Eksisterende datasentre hadde per april fått tildelt 4350 MW, hvorav 794 MW er i bruk, ifølge SSB.

NTNU-professoren peker også på at betalingsviljen for datasentre er stor, fordi den verdien som kommer globalt, ofte er veldig høy.

Han understreker at de har forsøkt å skrive rapporten på et så nøytralt grunnlag som mulig, uten å antyde noe om hvordan prioriteringene bør gjøres.

Tomasgard mener det er et politisk spørsmål hvor viktig verdiskapingen er når det kommer til hva som skal prioriteres i kraftkøen.

– I tillegg til verdiskapingen har du sysselsettingseffekter, men også effekter knyttet til samfunnssikkerhet. Du har også andre aspekter som det er vanskelig å sette en pris på, som miljøinngrepene de respektive industriene fører med seg, sier han.

– Det kan være både positivt og negativt i den forstand at vi argumenterer for at klimagassutslippene globalt kan bli lavere ved å produsere tjenester og produkter i Norge.

Dilemma

Tomasgard sier at litt av motivasjonen for å skrive rapporten var å pirke borti de dilemmaene Norge kan måtte løse dersom man må begynne å prioritere hvem som skal få kraft.

– I Norge har vi ikke vært nødt til å prioritere om forbruket tidligere, fordi vi har hatt, og delvis har, kraftoverskudd. Hvis vi ønsker at den situasjonen skal vedvare, er vi nødt til å sørge for at vi bygger både nett og kraftproduksjon.

Som en del av løsningen peker forskerne på å bygge mer kraftproduksjon, også nær forbruket, bygge ut mer nett og å energieffektivisere.

– Det er ikke noe nytt. Det som er interessant med rapporten, er når vi får satt disse tiltakene opp mot de dilemmaene vi vil komme opp i dersom vi ikke gjør noe.