Rapport advarer: Klimaanlegg og varmepumper kan skjule klimabombe

Det mangler kunnskap om hvor det blir av de klimaskadelige fluorholdige gassene (F-gasser), når varmepumper og klimaanlegg blir demonterte.

Dette kommer fram av en utredning, bestilt og finansiert av den danske Miljøstyrelsen og utført av to konsulenter fra henholdsvis Kommunernes Landsforening (KL) og analysefirmaet Provice.

Utredningen fokuserer på F-gassen HFC (hydrofluorkarbon) som blir brukt som kjølemedium i varmepumper og klimaanlegg.

I utredningen blir det estimert at det finnes HFC-er tilsvarende 1,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter installert i anleggene, hvorav 1,1 millioner tonn er bundet i klimaanlegg i primært næringslivet, mens de resterende 0,7 millioner tonn kommer fra HFC-er i varmepumper i private hjem og mindre bedrifter.

«Det er dermed snakk om en betydelig mengde som det er usikkerhet om hvorvidt blir håndtert korrekt i forbindelse med demontering av anleggene», heter det advarselen i utredningen.

Utilsiktede utslipp kan blant annet skje hvis de ansvarlige ikke har leid inn en autorisert kjøletekniker til å stå for avtappingen, eller hvis en entreprenør eller privatperson klipper av rør i varmepumpen uten først å ha forseglet kjølemediet.

Til sammenligning var Danmarks utslipp av drivhusgasser (eksklusiv forbrenning av biomasse og danske bedrifters transport i utlandet) på 48 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2017, ifølge Energistyrelsens siste oversikt (side 41).

Resultat av norsk forskning

Miljøstyrelsens interesse for F-gasser i varmepumper og klimaanlegg ble vakt av en norsk undersøkelse (Utredning av fluorholdige gasser i Næringsbygg, mars 2018) som viste at hele 84 prosent av den installerte mengden F-gasser i stasjonære klimaanlegg ikke ble avlevert til kontrollert destruksjon.

Det vekker forbauselse, siden det i Norge er avgifter på HFC som først blir refundert når anleggene avleveres til kontrollert destruksjon.

I den norske undersøkelsen er det i tillegg tatt med en oversikt fra Stena Recycling Norge, som tar imot en del av de brukte varmepumpene. I løpet av en periode på ett år førte Stena Recycling loggbok over mottatte varmepumper. De tok imot 8870 stykker, hvorav 4779 anlegg inneholdt F-gasser og 4091 var tomme.

«Det indikerer at en stor del av varmepumpene er demonterte av personer som ikke er kjøleservicemontører. Det er under halvparten av alle anlegg som er tømt for F-gass. En andel av de anleggene som er tømte, kan teoretisk være tapt som emisjon», skriver forfatterne i Miljøstyrelsens utredning som ble satt i gang for å undersøke forholdene i Danmark.

Ukjent omfang

I analysen som ble gjennomført høsten 2019, er det ikke hentet fram dokumentasjon for at demontering av klimaanlegg og varmepumper ikke foregår etter reglene, og at det derved skjer utilsiktet emisjon av F-gassene.

Men på bakgrunn av intervjuer med kjølefirmaer, bransjeforeningen Kølebranchens Miljøordning (KMO), byggherrer, rivningsbedrifter og avfallsselskaper er vurderingen fra forfatterne at «problematikken med utilsiktede emisjoner fra klimaanlegg ved renovering og nedrivning også eksisterer i Danmark, men omfanget er ikke kvantifisert».

I utredningen har forfatterne laget et scenario-intervall som ikke bygger på innsamlede data, men utelukkende er ment å illustrere proporsjoner mellom utilsiktet utslipp av HFC-gasser og CO₂-utslipp:

«Hvis det antas at 10–30 % av alle varmepumper demonteres med utilsiktede F-gass-emisjoner, vil den årlige utilsiktede F-gass-emisjonen være ca. 3–9000 tonn CO₂-ekvivalenter i 2020 og økende opp til ca. 10– 30.000 tonn CO₂-ekvivalenter i 2028».

Overordnet finner de ikke at utilsiktet emisjon fra klimaanlegg, for eksempel i forbindelse med nedrivning, er noe stort problem. Til gjengjeld har de en mistanke om at det står verre til med de private luft-til-luft varmepumpene, siden fyllingene her er så små at de ikke omfattes av regler om periodisk tilsyn. For eksempel gjelder det danske Arbejdstilsynets forskrifter om trykkbærende utstyr bare for fyllinger over 2,5 kg.

Mangler oversikt

Utregningen utgitt av Miljøstyrelsen hevder at det ikke er kontroll med utslipp av F-gassene i Danmark. Utslippene er regulert av både Kyoto-protokollen, EU-forordninger og dansk lovgivning.

Dette baserer forfatterne blant annet på en spørreundersøkelse blant kommunene. Her svarer 85 prosent av kommunene at de ikke spør etter dokumentasjon for korrekt avtapping og avhending av kjøleanlegg. Dette skyldes at det ikke er noen direkte hjemmel i loven for at kommunene skal kontrollere at demontering av anlegg foregår korrekt.

I utredningen blir det også nevnt at det ikke eksisterer noe sentralt register over klimaanlegg, og dermed er det vanskelig for Arbejdstilsynet og andre tilsynsmyndigheter å gjennomføre en systematisk kontroll av at de blir driftet og demontert korrekt.

Angående varmepumpene som hovedsakelig er installerte hos private, skriver forfatterne: «Det tyder på at private husstander ikke i tilstrekkelig omfang er bevisste på at kjølemidlene er potente drivhusgasser», noe som får dem til å anbefale en informasjonskampanje.

En annen anbefaling går på at det bør opprettes et sentralt register over HFC-klimaanlegg i bygninger, for eksempel på BBR og Byg og Miljø.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter og gjøres tilgjengelig for abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.