Punget ut 450.000 kroner for Norges eneste solcelleblomst: – Vil aldri lønne seg, men den er jo så kul

Ekteparet Trine og Bjarne Tveit, har brukt millioner på tekniske løsninger for å redusere energiforbruket i eget hjem.

Drømmen er å en dag være selvforsynt med energi.

Kronen på verket: Norges eneste solcelleblomst

– Vil aldri lønne seg, men den er jo så kul.

Det sier byggmester og selverklært kilowatt-jeger, Bjarne Tveit om installasjonen konstruert av tilpassede solcellemoduler som ligner en blomst.

Med utsikt mot havet, gode solforhold, oppvarmet basseng med tilhørende behagelige solsenger, og ikke minst – et stort utekjøkken med både øl og prosecco på tap – er enebolig på Fevik utenfor Grimstad, godt tilrettelagt for ekte sørlandsidyll.

Men det er solcelleblomsten pent plantet i hagen til familien Tveit som trekker størst oppmerksomhet.

Den åpner seg om morgenen og dreier rundt med solen gjennom dagen.

Solcelleinstallasjonen bruker avansert robotikk og automatisering for å "spore" solen.

Det gir solcellebladene på 140 watt optimal kraftfangst.

Ved solnedgang brettes bladene sammen igjen.

– Den er med å bidra litt, men er mest en attraksjon.

Teknologi-entusiasten falt pladask for den gigantiske solblomsten, og med grønt lys fra ektefellen, gikk paret til anskaffelse av det som trolig er landets eneste av sitt slag.

Prislappen? – 450.000 kroner.

– I løpet av livet vil den akkurat betale seg inn igjen.

– Eller nei, den vil ikke det, sier Tveit og ler.

Likevel, anser både han og ektefellen Trine Tveit, den som vel verdt pengene.

Blomsten består av 12 kronblader som foldes ut på dagtid og beveger seg med solen.

– Med sin uvanlig form produserer solcellebladene 40 prosent mer enn om den var fastmontert for det gir mer skyggeforhold, sier Tveit.

Paret ble også eneste forhandler av smartblomsten i Norge.

– Siden har vi ikke solgt en eneste en, sier sørlendingen lattermildt.

– Vi har vel landet på at det er kult å være de eneste i landet som har den, sier fruen.

Da familien på syv flyttet inn i den 350 kvadratmeter store eneboligen i 2019, gikk det 44.000 kilowattimer i året.

I tillegg – et oppvarmet basseng og elbil i garasjen resulterte i et forbruk på 55.000 kilowattimer årlig.

Det er dobbelte gjennomsnittlig strømforbruk for en enebolig j Norge, som ifølge Statistisk sentralbyrå bruker 25.776 kilowattimer per år.

– Interessen kom med huset som hadde et enormt forbruk, og ønsket om å redusere det, sier Tveit.

Siden har eneboligen vært gjennom en total renovering – fra tak, gulv til vegger, og et påbygg, som også gjør at boligen har vokst til 400 kvadratmeter.

Renoveringen er det Tveit selv som har gjort. I prosessen har boligen blitt utstyrt med en rekke tekniske installasjoner som har redusert forbruket til 10.000 kilowattimer.

– Jeg er blitt en kilowatt-jeger, sier han.

Tveit understreker at forbruket per år varierer ettersom det er avhengig av solforholdene.

Taket består av 1500 solcelle-takstein.

Fra mai til september er bassenget i drift.

Solfangere bruker solenergi til oppvarming og sørger for behagelig badetemperatur.

Det er med stor iver og engasjement ekteparet viser TU rundt i hjemmet på Fevik.

Byggmesteren har dekket hustaket med solcelletakstein, som kjører strøm inn på anlegget i huset.

Bassenget varmes opp av solfangere, og i et med tujahekken som omkretser deler av eiendommen har Tveit montert en solvegg av solcellepaneler.

– Fullfører jeg «solpanelveggen» så går vi i null, sier Tveit.

Tveit anslår at han har brukt rundt 1,7 millioner kroner på ulike energiløsninger i eneboligen.

– Nå har vi klart å kutte 80 prosent av forbruket. Jeg er godt fornøyd, sier kilowatt-jegeren.

Eneboligen har mye å by på hva gjelder energieffektive løsninger.

Blant annet er den utstyrt med væske-vann-varmepumpe, vannbåren varme i alle gulv, viftekonvektor, fjernvarme, batteribank og akkumulatortank.

– Uten vann til oppvarming hadde mye vært bortkastet, mener Tveit.

Akkumulatortanken kan lagre varmt vann med relativt lite varmetap over tid og gir mye overskuddsvarme.

Varmepumpen svinger seg når strømmen er billig og lader batteriet – når strømmen er dyr brukes batteriet.

– Vi kan vippe av strømbryteren også har vi alt sammen likevel, sier Tveit.

– Det skjer uten ett blink, skyter konen inn.

Like under føttene til Tveit

er husets aller helligste rom – teknisk avdeling.

Først en batteribank i tradisjonell drakt.

Så et vannbatteri. Boligen bruker batteriene når strømprisen er høy, og lader batteriene når strømmen er billig.

Husets hjerne er styringssystemet SiteSense som knytter alle sammen og får de til å samarbeide.

– Løsningene er likt det man finner på et stort industrianlegg hva gjelder avanserte komponenter, sier Tveit.

For å få akkumulatortanken på plass, valgte byggmesteren rett og slett å grave et stort hull ved siden av huset – heiste tanken ned og bygget igjen rundt.

– Den slags gir en viss spenning rundt hva neste prosjekt blir, sier Trine Tveit og legger til:

– Vi andre rekker ikke fullføre en setning før han allerede er godt i gang, sier hun.

– Hva blir det neste?

– Nå vet jeg sannelig ikke. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre, sier Tveit.

– Det må bli en thoriumreaktor.