Planlegger nytt krav: Ja til nytt forbruk = ja til kraftproduksjon

Regjeringen jobber med å utforme et nytt krav til kommuner:

– Der kommunene legger til rette for stort nytt forbruk, må de også vurdere eller legge til rette for noe mer kraftproduksjon i egen kommune.

Det presiserer energiminister Terje Aasland overfor TU, etter at regjeringen nylig la frem en rekke tiltak for å få opp utbyggingstakten for kraft og nett.

Forslagene skal på høring og er ikke ferdig utformet.

– Det er et spørsmål som vi skal utrede nå. Mye kan tyde på at det er fornuftig, det er i hvert fall et sterkt ønske om det fra veldig mange der ute, svarer Aasland.

I den nye såkalte «kraftpakka» ligger flere tiltak som skal få kommunene mer med på å løse spriket mellom høy kraftetterspørsel fra industri og knappheten på kraft og nett.

Blant annet får kommunene en plikt til å utrede mulighetene for å produsere fornybar energi i sin egen kommune. Når kommunene regulerer et nytt næringsareal, må de også utrede potensialet for produksjon av strøm på det arealet.

– Det kan være sol, det kan være mikrovind, det kan være en kombinasjon av sol, mikrovind og batterier, for eksempel, slik at de får opp strømbiten i det næringsarealet, sier Aasland.

Krav om erstatningskraft

Under en debatt i Arendal tirsdag sto krav om erstatningskraft sentralt. Norgessjefene i de kraftkrevende industriselskapene Elkem og Microsoft ønsket velkommen krav til industrien om egen kraftutbygging.

Statssekretær Marte Grindaker (Ap) i Energidepartementet svarte i debatten at det var spennende å høre at industrien selv tar til orde for erstatningskraft og at de vil høre mer om dette.

– Er det også snakk om å stille krav til aktørene som søker om stort nytt forbruk, ikke bare kommunene?

– Vi har ikke sagt det akkurat nå, men det er relevant å tenke i de retningene når vi gjør koblingen mellom areal og areal i forhold til forbruk og produksjon, svarer Aasland til TU onsdag.

Prioriteringer

Når det gjelder datasentre, understreker Aasland at regjeringen er opptatt av å sikre at de nasjonalt strategisk viktige datasentrene får strøm.

– Da må vi kanskje tenke litt åpent om hvordan vi klarer å gjøre det, sier Aasland.

– Jeg tror for eksempel den som i utgangspunktet stiller seg til disposisjon også for å investere i mer fornybar energi, er en solid aktør som ser et langsiktig perspektiv på etableringen, og som ikke er der bare for å hente ut kraft.

– Apropos det, hvordan går det med arbeidet med å forby krypto?

– Det ligger i digitaliseringsministerens hender. Det er litt mer komplisert enn å bare si at vi forbyr det. Så det jobbes med fremdeles, svarer Aasland og understreker at både digitaliseringsministeren og regjeringen har et oppriktig ønske om å forby kryptoutvinning.

Tilknytningsplikt

TU har spurt Energidepartementet om de ønsker å endre på dagens kriterier for datasentre i strømkøen, for eksempel ved å innføre en konsesjonsordning eller innføre flere kriterier enn dagens modenhetskriterier.

– Regjeringen vurderer fortløpende hvilken regulering som er nødvendig og hensiktsmessig for å sikre en fornuftig utvikling. Vi skal ikke ha alle datasentre i Norge, men de som bidrar til større verdiskaping, bedre sikkerhet, forskning og offentlige tjenester, svarer statssekretær Marte Grindaker i en e-post, som fortsetter:

– Når det gjelder nettilknytning, er det et viktig prinsipp at tilknytningsplikten er næringsnøytral. Nettselskapene har plikt til å tilknytte alle som ønsker det. Alle store strømkunder, inkludert datasentre, behandles etter de samme reglene.