Pareto-topp advarer om KI-effekt på strømprisene

Strømforbruket til datasentrene øker, drevet av det enorme kraftbehovet til kunstig intelligens (KI). De store – som Microsoft, Alphabet og Amazon – har nå kraftbehov som er større enn mange land. Bare siden 2020 har dette forbruket doblet seg, og det er fremveksten av KI som står for den største økningen.

Slik innleder kraft- og fornybardirektør Lars Ove Skorpen i Pareto Securities intervjuet med TU.

Han frykter dette vil drive strømprisene opp til et nivå hvor norsk, kraftkrevende industri ikke har råd til å henge med.

– De store teknologiselskapene har vanvittige marginer sammenlignet med for eksempel Hydro og Elkem. Så i kampen om kraften er det denne gjengen her som kommer til å vinne, understreker Skorpen.

Tiktok og Google

Flere av de store teknologiaktørene er i ferd med å etablere datasentre i Norge.

Det mest kjente eksempelet er kanskje Green Mountain, som har fått innvilget kapasitet på 150 MW til et senter i Hamar-området. Her er Tiktok eneste kunde.

Samtidig søkte ammunisjonsprodusenten Nammo om mer strøm i samme område, til en utvidelse av produksjonen – og fikk først nei, noe som skapte stor debatt. Siden er også de tildelt mer kapasitet.

Googles datasenter i Skien ble tildelt 240 MW så sent som i februar i år. De hadde opprinnelig søkt om 840 MW og står fortsatt i nettkø for den resterende kapasiteten.

Hvis kapasiteten Google totalt har søkt om, blir utnyttet maksimalt, tilsvarer det litt over 7,5 TWh ved fullt uttak. Det er 5 prosent av hele Norges strømforbruk.

Grenlandsområdet, hvor datasenteret skal bygges, er dessuten allerede presset for strøm, med mye kraftkrevende industri i området.

Smertegrense

Skorpen trekker frem at de største forbrukerne av strøm i Norge er industribedrifter. Hydro alene bruker nesten 17 TWh. I tillegg har du selskaper som Elkem, Norske Skog, Eramet, Yara, Alcoa – som driver med alt fra aluminium til sink, silisium, treforedling, gjødselproduksjon og mer.

– De bruker enormt mye strøm. Men utfordringen her er at de ikke har noen spesiell betalingsvillighet. For de har ganske tynne marginer, påpeker han.

Han forklarer videre at dette er selskaper som kan leve med strømpriser på 30 øre per kilowattime, kanskje også 40 øre, til og med 50 øre.

– Men når de kommer over 50 øre per kWh, og kanskje før det også, tror jeg mange av dem vil få problemer. Produktene de produserer, er så kraftintensive, og det er stor konkurranse. Hvis de skal betale det vi tror markedprisen vil ligge på fremover, risikerer de å gå ut av business.

Det blir heller ikke bedre av at kommuner som Porsgrunn og Skien sier nei til vindkraft samtidig som de sier ja til datasenter og ny industri, påpeker han.

– Når det blir mer kamp om kraften, da tror jeg flere av de kraftintensive industriselskapene vil slite. Og da tror jeg også kommuner, hvis de fortsatt ønsker å ha denne industrien, blir nødt til å se at de må bidra til utbygging av mer fornybar energi.

Høyere priser fremover

Og Pareto tror strømprisen vil ligge på et høyere nivå fremover enn den gjorde før invasjonen av Ukraina. I Sør-Norge lå prisen da gjerne på rundt 35 øre per kilowattime.

Den er nå langt lavere enn toppnivået som krig og energikrise førte til, men Skorpen tror ikke den vil komme tilbake til det gamle normalnivået.

Fremover venter de at strømprisen vil ligge på nærmere 60 øre i Sør-Norge og Sør-Sverige.

– Så det blir en del høyere enn det har vært historisk, påpeker han.

– Og som sagt, 60 øre er i grenseland for hva mange industribedrifter vil klare. Det er ikke sikkert Alcoa på Lista lever godt med 60 øre, det tror jeg ærlig talt de sannsynligvis ikke gjør, understreker Pareto-direktøren.

Vindstans

For å få gjort noe med utfordringen må det bygges ut mer fornybar energi. I dag har Norge overskudd i kraftbalansen.

Men fordi forbruket øker, samtidig som det er lite ny fornybar strømproduksjon, er det ventet at dette vil snu om få år.

– Det bygges jo ikke ny vind i det hele tatt lenger. Det har ikke blitt gitt en konsesjon på vind siden 2019. Så om det ikke kommer i år heller, så snakker vi fem år med stopp, poengterer Skorpen.

Og mye av den veksten som kommer fremover, tror han datasentre vil stå for.

– Det vil bidra til høyere priser.

Vil ha utredningsplikt

Også Åslaug Haga og Fornybar Norge har pekt på faren for kraftunderskudd og at strømprisene øker fremover – på grunn av lav utbygging av nye fornybar energi.

Noe av problemet, mener de, er kommuner som sier prinsipielt nei til ny kraftproduksjon.

Organisasjonen ønsker derfor at kommuner pålegges å utrede fordeler og ulemper ved foreslått kraftproduksjon før de tar en beslutning.

– Det er et stort problem at vi bygger ut for lite fornybar energi i Norge. Det kan ikke bygges ut én kilowattime eller én meter med nett uten at kommunene sier ja, sa Haga til TU i august.