«Paradoksalt»: Økende etterspørsel kan hindre gjenvinning av plastemballasje

I gamle dager ble mange typer plastflasker renset og fylt opp på nytt etter innlevering til et retursystem. I dag er denne typen gjenbruk så godt som ikke-eksisterende. I stedet samles plastflaskene inn og sendes til en rekke sentrale anlegg hvor de kuttes opp og resirkuleres som råvaren rPET (recycled PET).

Danske flasker resirkuleres primært til nye flasker, mens flasker fra en rekke andre europeiske land tilbys til alle produsenter – og det er det stor interesse for:

– Dette er det eneste resirkulerte materialet fra forbrukerleddet som vi kan bruke til matvarekontakt igjen. Det er en veldig god og ensartet råvare å jobbe med. Utfordringen er at det er rift om den, også blant dem som produserer ikke-matvaregodkjent emballasje, for eksempel til vaskemidler og annet, forteller Louise Hundebøll Krath Andersen, kommunikasjonsansvarlig i plastprodusenten Sky-Light i Varde.

Kan ikke skille sjampoflasker fra matvareemballasje

Ifølge Andersen skyldes den økte etterspørselen en blanding av EU-krav og mål for mer bruk av gjenvundne materialer, og initiativer fra en lang rekke detaljkjeder som har begynt å stille høyere gjenvinningskrav til leverandørenes emballasje.

– Men tilbudet vokser ganske enkelt ikke tilsvarende, forteller Louise Hundebøll Krath Andersen:

– Det finnes for tiden ingen tilsvarende løsninger for hvordan vi kan få inn mer materiale som det er mulig å resirkulere til matvarekontakt, og som ikke bare kommer fra flasker. Derfor sitter vi nå med det problemet at etterspørselen hele tiden øker, uten at tilbudet følger etter.

– Sett utenfra låter det jo som en god ting at etterspørselen etter resirkulert plast øker så raskt. Men det virker også som om de mange initiativene for å heve etterspørselen har hatt noen utilsiktede konsekvenser?

– Ja, og det er her vi har paradokset. For PET er veldig grei å gjenvinne. Men når man bruker det samme materialet til sjampoflasker og rengjøringsmiddel, får vi en stor utfordring med å holde det atskilt fra den matvareegnede PET-plasten, svarer Louise Hundebøll Krath Andersen og legger til:

– Når vi bruker rPET til matvareemballasje, kan vi gjerne produsere et produkt som kan gjenvinnes. Men det vil reelt ikke bli gjenvunnet i dag, fordi vi ikke har et system for å samle opp disse produktene separat. Vi har en utfordring med å skille det som er produsert for matvarekontakt, og det som ikke er det.

Presser opp prisen på gjenvinningsprodukter

I fjor kunne informasjons- og analysebyrået ICIS rapportere at innsamlingen av PET til gjenvinning i EU økte med 2,4 prosent i 2018 i forhold til 2017, og dermed kom opp i 2,1 millioner tonn. Men i den samme perioden økte prisen på rPET med 20 prosent – og i 2019 fortsatte prisen på materialet å skyte i været. Dette skrev det svenske mediet Plastforum om i fjor.

At fremtiden for resirkulert PET-plast er lys, kan man også lese i en markedsanalyse fra det internasjonale analysebyrået Acumen Research and Consulting, som har beregnet at det globale markedet for rPET vil komme opp i en verdi på over 12,5 milliarder dollar i 2026.

Ifølge Louise Hundebøll Krath Andersen er det en utvikling som de i Sky-Light følger nøye med på.

Hva innebærer det i praksis for dere?

– Det har jo den umiddelbare konsekvensen at råvarene våre blir dyrere. Og når en råvare av resirkulert materiale nærmer seg – eller til og med overstiger – prisen for en tilsvarende råvare av nye materialer, får vi noen problematikker i forhold til kundene. Velger de også gjenvinning når produktet plutselig er dyrere enn hvis vi arbeidet med nye materialer?

– Hvis man ser inn i krystallkulen, er det verd å spørre seg om vi ser inn i en fremtid hvor det kan bli vanskelig å skaffe denne råvaren i det omfanget som vi har behov for? Det er vi veldig opptatt av å følge.

Og det er hun ikke alene om. Christina Busk, som er miljøpolitisk sjef for bransjeforeningen Plastindustrien, bekrefter at problematikken rundt bruken av rPET har kommet høyere opp på bransjeforeningens dagsorden.

– Som bransje er vi stadig mer oppmerksomme på denne problematikken, forteller Christina Busk:

– Gjenvinning av plast har fungert veldig bra i mange år til mange typer produkter. Men jo høyere vi vil ha opp gjenvinningsraten, desto mer må vi ha fokus på å sortere ut noen materialer som kan resirkuleres til høykvalitetsprodukter.

Ber politikerne ta tak

I desember lanserte den danske Plastindustrien en visjon om «Fremtidens håndtering av plast i husholdningsavfallet», og behandlingen av matvareegnet PET er blant de sentrale problemstillingene de mener at politikerne bør løse.

Blant annet står det at Plastindustrien og en rekke emballasjeprodusenter, som Coop og Arla, ønsker en politisk beslutning om at Danmark skal gå foran og jobbe for at PET i fremtiden kan sorteres i food og non-food på et sorteringsanlegg. I tillegg oppfordres regjeringen til å legge press på EFSA for at det skal gis matvaregodkjennelse til andre typer PET enn bare flasker, for eksempel bokser og lokk.

Dette skyldes ifølge Christina Busk at matvareegnet rPET er et opplagt fokusområde, siden det blir ansett som et attraktivt kvalitetsprodukt.

– Det skyldes både at det har blitt et konkurranseparameter å få mer resirkulert plast inn i produktene sine, og at man vet hvilken kjemi som er benyttet i matvaregodkjent plast. Men hvis vi skal lage resirkulert plast til matvareemballasje igjen, må dette ut i en kvalitet hvor det kan overholde gjeldende lovgivning, sier hun.

– Vi ser gjerne at dette er noe som man har fokus på i det kommende regelverket for produsentansvaret for emballasje.

Ny sorteringsteknologi og nye kilder til gjenvinning

I dag kommer det meste av rPET-plasten fra flasker. Men det ligger et stort potensial i all den matvareegnede plasten som havner i husholdningsavfallet. Spørsmålet er bare hvordan man skiller ut disse fra for eksempel sjampoflasker som er lagd av det samme materialet.

Louise Hundebøll Krath Andersen kunne som plastprodusent gjerne ønske seg at det ble mer fokus på å sende flere typer matvareegnede plastemballasjer til gjenvinning enn bare plastflasker:

– Vi blir ganske enkelt nødt til å resirkulere mer enn bare plastflaskene. Hvordan kan vi utnytte enda mer? I Danmark og flere andre steder har vi retursystemer som er forbeholdt matvareegnet emballasje. Kunne man utvide dette på en eller annen måte?

I Plastindustrien forteller Christina Busk at man ser for seg en miks mellom nye teknologiske løsninger og klassiske innsamlingsordninger, slik som Louise Hundebøll Krath Andersen foreslår. Her nevner hun utvidelsen av panteordningen til også å gjelde juicekartonger som et positivt eksempel.

– Men vi kan ikke ha pant på alt husholdningsavfallet vårt, og derfor bør vi også jobbe med å sortere den andre plasten på en god måte, sier Christina Busk:

– Det vokser fram nye teknologier innen sortering av emballasje i matvareegnet og non-food. Og de teknologiene synes vi er veldig spennende å følge med på utviklingen av. Man kunne for eksempel se for seg at når plasten er sortert ut hjemme hos forbrukerne, kommer den gjennom et anlegg hvor den matvareegnede plasten ble sortert ut. Dermed ville det skape en ny fraksjon.

Som eksempel nevner hun Københavns Kommune som for tiden kjører et forsøk med å sortere ut matvarebokser og resirkulere dem lokalt til produksjon av nye matvarebokser.

Denne artikkelen ble først publisert av Ingeniørens proff-tjeneste Wastetech, og gjøres tilgjengelig på norsk for abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.